Darwin's Triangle - dag 1

Lørdag formiddag 6. november, forlot vi Hotell Mainao og ruslet noen hundre meter bort i veien til flotte Red Mangrove resort. Her skulle den 5 dager lange All Inclusive-turen, Darwin's Triangle, starte. Da vi kom inn fikk vi deilig lunsjbuffet som vi spiste i restauranten som praktisk talt var bygget på vannet. Med terasse/brygge utenfor kunne vi ha nærkontakt med marin-iguaner og sjøløver som solte seg og slappet av på bryggekanten.

Red Mangrove lodge

Restauranten - med utsikt mot havnen

Etter lunsj sjekket vi inn på rommet, før vi måtte prøve snorkleustyr for dagens utflukt. Ferdigpakket og klar for tur møtte vi resten av gruppen vår: to snobbete vennepar i 50-årene fra USA, et snodig og velstående par på rundt samme alder fra Ecuador, en argentisk dame i 60-årene og et russisk-amerikansk par i 50-årene. Jaja, tenkte vi, ikke akkurat vår aldersgruppe, men det spilte egentlig ikke så stor rolle siden vi var på tur for å se på naturen og dyrelivet. Bagasjen vår ble båret ut og vi ble rask skysset avgårde til hovedhavnen i Puerto Ayora, hvor to båter skulle ta oss med på utflukt. Alt var godt lagt til rette - litt FOR godt for vår smak - og her skulle ingen slite seg unødig ut.

Havnen i Puerto Ayora

Vel ombord i båten, var vi først på en liten sightseeing inne i havnen. Vi kjørte langs en klippevegg hvor vi kunne se de berømte blåfotede sulene, med det gøye navnet bluefooted boobies på engelsk. Vi kom ikke så nært, men kunne tydelig se de knallblå beina. Etter rundturen i havnen, satte vi kursen mot den lille øyen "La Loberia", oppkalt etter sin store sjøløvekoloni. Her skulle vi snorkle. Vel framme så vi ikke så mange sjøløver, men vi satset på at det kanskje befant seg noen under vann. Etter å ha tatt på oss våtdrakt, svømmeføtter, briller og snorkel, hoppet vi i det iskalde vannet. Da vi kun hadde halvdrakt, var dette mye kaldere enn dykketuren dagen i forveien. I vannet ropte guiden at vi måtte holde oss i nærheten av ham, og vi så ikke noe mer spennende enn de kavende beina til de andre i gruppen. En skuffende og kald opplevelse.

Snorklestedet - iskaldt og med lite å se på

Båten kjørte oss videre til Tortuga Bay, en liten bukt på vestsiden av Santa Cruz. Våte og kalde satt vi i båten med våtdrakt på - vi hadde nemlig fått beskjed om at det ville bli mer snorkling. Vel framme var det ikke tid til noe snorkling, og vi skiftet til vanlige klær igjen - kalde og litt irriterte over hele opplegget.

En hunnfregatt koser seg på en Mangrovegrein i Tortuga Bay

Humøret steg da vi gikk i land i nydelige Tortuga Bay. Her var det lunt og godt, med en nydelig, kritthvit sandstrand som ble rammet inn av store mangrovebusker. Mangrovene (se for deg KJEMPEDIGRE rhododendronbusker), som faktisk vokser i saltvann, er viktige for store deler av Galapagos' dyreliv. I tillegg til at mangrovene er næringsrike, bygger blant annet fugler reir og legger egg her, og krattene blir ofte brukt som tilfluktsted for både fugl, fisk og dyr. Bak stranden og mangrovene var det sort lavastein og kaktusskog. Den spesielle Opuntia-kaktusen er endemisk for Galápagos, og er verdens eneste kaktus med trestamme.

Opuntia-kaktusen, den eneste med trestamme

Vi vandret på sti mellom kaktus og lavastein, på jakt etter marin-iguaner. De var det ikke vanskelig å finne! Plutselig lå det en hel koloni med iguaner oppå hverandre midt på stien. Her nøs de saltvann, slappet av og solte seg. Siden disse iguanene (som også er unike og kun finnes på Galápagos) bruker mye tid under vann hvor de spiser sjøgress og alger, bruker de også mye tid på å kvitte seg med saltvannet som har trengt seg inn i kroppen. Og dette gjør de altså ved å ligge på land og nyse ut saltvann. Skal si vi kvapp første gangen vi oppdaget det!

Etter å ha gått rundt og studert og tatt bilder av disse stygge, men fascinerende reptilene, nøt vi en fantastisk solnedgang over bukten, før vi tok båten tilbake til Puerto Ayora og hotellet. Her hadde vi et briefingmøte, før vi fikk middag og dessert i restauranten. Det ble tidlig kveld på oss, da Anettes begynnende forkjølelse hadde satt seg - med feber og det hele. Jarle var snill og pakket bagasjen klar til morgendagens utflukt. Vi var enige om at vi hadde hatt en ok dag, men vi var begge skuffet over programmet i forhold til hva vi hadde lest på forhånd - og ikke minst den svindyre prisen.

Nydelig solnedgang over Tortuga Bay