Santiago de Cuba!

Fredag 23. juli dro vi med buss fra Trinidad til Santiago de Cuba. Paa forhaand hadde vi blitt fortalt av forskjellige folk at reisen kom til aa ta 12 timer, at det var FRYKTELIG varmt der, at det var veeeldig farlig rundt karnevalet og at det egentlig ikke var saa mye aa se der. MEN - vi reiste med friskt mot, og kom til aa oppleve at ingenting av dette stemte :o)

Bussturen tok under 10 timer, og da vi kom fram ble vi kjoert til hostellet av en fyr som lignet paa Bob Marley. Da vi hadde kjoert opp noen bakker, ned noen bakker, opp igjen og ned igjen (det er ikke uten grunn at Santiago blir kalt Cubas svar paa San Fransisco), kom vi fram til det NYDELIGE hostel San Basilio. Det lille Botique-hotellet med kun 8 rom, oste av kolonial sjarm, og etter aa ha bodd forholdsvis primitivt (men saaklart veldig hyggelig) i 3 uker, var det luksus med et avkjoelt rom som duftet svakt av kaffe og et KJEMPESTORT bad :o).

Andre kvelden vi var ute for aa spise middag, moette vi et svensk par, Anna og Eric, som var paa vaar alder og bodde paa samme hostell som oss. De ble med oss paa Casa de la Trova, som visstnok er Cubas beste Trova (les: spillested, noe roligere enn Casa de la Musica, med dyktige liveband hver kveld). Her fikk vi proevd ut salsakunnskapene vaare i andre omgivelser. Litt flaut den ene gangen da vi var eneste par paa dansegulvet og en eldre mann filmet hele seansen...

Vi hang sammen med Eric og Anna de to neste dagene, og det var veldig kjekt aa treffe noen som vi kom godt overens med og som vi endelig kunne snakke norsk med! :o). Soendagen var vi paa karneval, og ble noe skuffet i forhold til hva vi hadde forventet. Det gikk nemlig utrolig lang tid mellom hvert innslag (og hvert innslag var ikke SAA storslagent), men da var det greit aa ha en bar like bak oss.

Vi fikk ogsaa sett mye av hva Santiago hadde aa by paa, takket vaere en lokal pirattaxisjaafoer som tilboed seg aa kjoere oss rundt til de mest interessante stedene. Vi besoekte kirkegaarden hvor blant annet Emilio Bacardi (Bacardi rom) og Cubas nasjonalhelt Jose Marti er begravet. Etterpaa spiste vi deilig lunsj paa loftet til en bekjent av taxisjaafoeren, foer turen gikk til Moncada kasernen - stedet hvor Castro gikk til angrep for aa starte revolusjonen 26. juli 1953. Litt spesielt for oss at vi var i byen nettopp paa aarsmarkeringen for denne dagen.

Siste dagen i Santiago for vaare svenske venner, tilbrakte vi paa stranden Siboney, litt utenfor byen. Her spiste vi fisk til lunsj paa en strandkafe - noe vi ALDRI skulle ha gjort! Vi merket ingenting med en gang, men etter aa ha spist middag senere paa kvelden, ble begge to skikkelig daarlige, og hele flyturen til Mexico sto faktisk i fare. Les mer i eget innlegg.

Bortsett fra sykdom, sitter vi igjen med et positivt inntrykk av Santiago. Det var god stemning blant lokalbefolkningen, med god musikk, sjakk- og dominospilling i parkene, og mye som var verdt aa faa med seg.