Panama city og Panamakanalen

Vi reiste fra Isla Bastimentos og Bocas del Toro soendag 19. september, og satte kursen mot Panama city. Da vi ikke hadde saerlig lyst til aa sitte paa bussen 10 timer i strekk, valgte vi aa tilbringe en natt i David, en liten by som ligger cirka halvveis paa strekningen. I David sjekket vi inn paa Purple House hostel, et rolig og avslappet hostell der faktisk alt var lilla: vegger, servise, sofaputer, knagger, sengetoey osv.


Hostellet der alt var lilla

Tidlig neste morgen hoppet vi paa bussen videre til Panama city, og etter fem-seks timer var vi framme ved Albrook terminal - en diger busstasjon som er tilknyttet et enda stoerre kjoepesenter med alle tenkelige butikker + kino med seks saler. Etter litt om og men, fant vi omsider fram til riktig perrong og en buss som kunne ta oss inn til sentrum. Lokalbussene, "Red Devils", er gamle, fargerike amerikanske skolebusser, med sjaafoerer som kjoerer som svin, men vi kom oss heldigvis helskinnet fram dit vi skulle.

Gamlebyen...

...med sine flotte bygninger

Vi hadde paa forhaand bestemt oss for aa bo i den gamle delen av Panama by, Casco Viejo, eller San Felipe som den ogsaa blir kalt. Her innlosjerte vi oss paa sovesalen paa det lille hostellet Hospedaje Casco Viejo. Der moette vi foerst en turguide fra Costa Rica som ga oss mange tips og ideer om hva vi kunne fylle de neste dagene med. Paa samme sovesal bodde der ogsaa en eldre mann som plutselig vaaknet da vi fortalte turguiden at vi var fra Norge. Mannen var 70 aar gammel og reiste rundt alene til forskjellige land cirka hver tredje maaned. Han hadde faktisk ogsaa reist tur-retur med Bergensbanen for over 30 aar siden. En artig fyr!

Stor kontrast mellom gammelt...

... og nytt!

Paa kvelden da vi ruslet rundt, kunne vi virkelig se den store kontrasten mellom de vakre og forseggjorte bygningene i denne delen, mot de hoeye og moderne skyskraperne i den nye delen av Panama city. I horisonten kunne vi se store lasteskip som ventet taalmodig paa aa passere gjennom kanalen. Da vi kom tilbake til hostellet, ble vi sittende i lobbyen og prate med mange forskjellige folk. Da flere av dem snakket varmt om oeygruppen San Blas, og at det slett ikke var saa dyrt aa dra dit som vi hadde trodd, bestemte vi oss for aa dele opp Panama city-oppholdet med noen dager i Kuna Yala territoriet (se eget innlegg).

I gamlebyen - med utsikt over den nye delen

 Etter fem herlige dager paa oeyen Chichime, var vi tilbake i storbyen. Denne gangen slo vi oss ned i den nye delen av byen, paa et nytt hostell som het Panama by Luis. Her var det en helt annen atmosfaere, og da vi satt i bakhagen var vi naermest omringet av flere-hundre meter hoeye bygninger. Dette glemte vi imidlertid saa lenge vi lot vaere aa se opp. Monica fra Chile, som vi hadde vaert sammen med paa Chichime, bodde ogsaa paa hostellet, og vi tilbrakte mye tid sammen. Hun snakker ikke engelsk, og vi fikk dermed oevd MYE paa spansken vaar. Vi laget mat, gikk paa kino og hadde det mye kjekt sammen med henne.


Koe for aa slippe gjennom kanalen



Panamakanalen

Mandag 27. september var det tid for hovedattraksjonen i byen, Panamakanalen. Foerst maatte vi ta buss til den store Albrook-terminalen, for aa saa ta en ny buss videre til kanalomraadet. Etter ti minutters gange fra hovedveien, var vi framme ved det enorme anlegget og Miraflores-slusene. Her brukes de orginale sluseportene som har vaert i drift siden kanalen aapnet for foerste gang i 1914. Vi kjoepte billetter og fikk adgang til takterassen paa besoekssenteret, hvor det ogsaa var best utsikt. Herfra kunne vi betrakte de svaere skipene - som hadde seilt gjennom kanalen fra Atlanterhavssiden - bli senket ned til nytt farvann og Stillehavet. Det ble ekstra spennende da vi hoerte over hoeyttaleren at et norskregistrert skip skulle passere - til stor jubel for oss.



Wilhelmsen-skipet "Tirranna"



Hvem hadde trodd vi skulle faa se norske flagg i Panama?

Panamakanalen er en av verdens viktigste kanaler, og har hatt stor innflytelse paa moderne sjoefart, siden skip ikke lenger behoever aa dra den lange reisen rundt Soer-Amerikas sydspiss. En seilingsrute fra New York til San Fransico gjennom kanalen er på 9 500 km., noe som er under halvparten av den tidigere ruten rundt Kapp Horn, som er 22 500 km. lang. Hvert aar trafikkeres kanalen av mer enn 14 000 fartoey, som frakter mer enn 203 millioner tonn last. Rundt 1.000 000 fartoey har passert gjennom kanalen siden 1914 og fram til i dag.

Her snakker vi stoerrelse!

Etter at USA hadde hatt kontroll over Panamakanalen siden 1903, overtok Panama kontrollen ved midnatt 31. desember 1999. Kanalen er i ferd med aa utvides med ekstra sluser som settes i drift i 2015, kanalens kapasitet kan da dobles.
Kilde: Wikipedia

"Mule" (muldyr) kaller de vognene som trekker og styrer baatene trygt gjennom kanalen.
Et slikt tog koster over $1.000.000!

To "Panamax" - lasteskip med max stoerrelse for aa slippe gjennom slusene

Etter naermere en uke i Panama city, kan vi slaa fast at dette er en storby som defnitivt har mye aa by paa!