Quito del 2 - Sightseeing og sykdom

Andre del av Quito-oppholdet tilbrakte vi paa hostell L'Auberge, som laa midt mellom den gamle og nye delen av byen. Her fikk vi mye rom for pengene, og det var ogsaa en koselig, sveitsisk restaurant tilknyttet hostellet.

L'Auberge og Swiss Bistro

Foerste dagen vaar paa L'Auberge var det nydelig solskinnsvaer, og vi bestemte oss for aa ta en rusletur i gamlebyen. Her saa vi flotte, erverdige bygninger, kirker og museer. Vi stoppet ved San Francisco museum og kloster og spiste en nydelig lunsj paa museumskafeen. Paa menyen sto det kylling marinert i oel - noen vi har erfart smaker helt fortreffelig. Etter aa ha besoekt museets interessante suvenirbutikk, ruslet vi tilbake til hostellet. Kvelden tilbrakte vi med kortspill og en enkel kvelds paa Swiss Bistro.

San Francisco museum og kloster

 Etter noen fartsfylte dager i Baños (se eget innlegg), var vi tilbake i Quito og paa L'Auberge. Naa var imidlertid Anette blitt syk og laa til sengs med oppkast og det hele. Resten av gjengen spilte kort og spiste middag paa Swiss Bistro. Morgenen etter kunne Arne fortelle at Gunnbjoerg ogsaa laa strykeflat og hadde blitt daarlig kvelden i forveien. Naa hang museumsturen til Mitad del Mundo - Midten av Verden - i en tynn traad. Ekvatorbesoeket skulle vaere et av hoeydepunktene vaare i Quito, og Jarles foreldre hadde kun to dager igjen foer de skulle fly hjem til Norge. Anette bestemte seg for aa bli paa hostellet, mens Gunnbjoerg foelte seg bedre litt ut paa formiddagen og bestemte seg for aa bli med gutta paa museum.


Den koselige bakhagen paa L'Auberge...

...med fine blomster

Mitad del Mundo

Etter en 40 minutters taxitur, var vi framme ved parkeringsplassen utenfor inngangsporten til Mitad del Mundo, eller Midten av Verden paa norsk. Her kunne vi se det 30 meter hoeye, beroemte monumentet som skal markere ekvator. Heldigvis hadde vi lest litt om Mitad del Mundo paa forhaand - faktum er nemlig at den franske forskeren som i 1736 hevdet at han hadde funnet nullpunktet mellom nord og syd her, hadde bommet med 2-300 meter. Dermed er hovedmuseet Mitad del Mundo en aldri saa liten bloeff... Men - turen var ikke forgjeves, for det finnes nemlig et annet museum like ved; Museo Solar Inti Ñan. Dette er det "ekte" ekvatormuseet, og det var her vi betalte oss inn.

Skiltet ved inngangen

Det foerste tegnet paa at vi hadde funnet fram til riktig sted, var et skilt med paaskriften "Ekvator, breddegrad 00º00'00"". Det utendoers museet kunne friste med ulike eksperimenter som kun kan gjoeres paa ekvator, og dette hoertes spennende ut syntes vi. Etter aa ha sett ulike typer solur som urbefolkningen brukte til aa fastslaa blant annet regntid og toerketid, var det tid for aa vaere med paa noen av disse eksperimentene. Foerst gikk vi bort til et blikk-kar som var plassert midt paa ekvatorlinjen. Karet ble fylt med vann, og da proppen ble tatt ut, rant vannet rett ut av karet - uten en eneste virvel slik man vanligvis ser naar man tapper vann ut av vasken. Deretter ble karet flyttet, foerst nord for ekvator, deretter soer. Paa hver side rant vannet med virvelen motsatt vei enn paa den andre siden. Fascinerende!

Balanserende egg

Etterpaa skulle vi proeve aa balansere et egg paa et spikerhode, noe som faktisk gaar an paa ekvator. Det var ikke enkelt, men Jarle klarte det og fikk diplom. Arne var ogsaa med paa et eksperiment. Det gikk ut paa at han maatte holde hendene samlet opp i luften, mens en av guidene skulle proeve aa presse/trekke hendene hans ned mot bakken. Dette hadde noe med jordens sentrifugalkraft aa gjoere, og det skulle visstnok vaere lettere for guiden aa presse ned Arnes hender paa ekvator enn utenfor. Foruten morsomme eksperimenter, fikk vi ogsaa et innblikk i ritualer som urbefolkningen bedrev foer i tiden. Ekvatorbesoeket vaart var ok, men ikke noe mer enn det.  

Arne viser muskler

Da vi kom tilbake til hostellet, var Anette blitt bedre, mens Gunnbjoerg hadde blitt daarlig igjen og gikk til sengs. Resten av gjengen spiste igjen paa Swiss Bistro (ja - det var den eneste gode restauranten i naerheten av hostellet), og spilte noen runder med kort. Da vi gikk til sengs denne kvelden - tro det eller ei - var det Jarle sin tur til aa henge med hodet over doen...

Morgenen etter maatte Anette fortelle Jarle sine foreldre at han var blitt syk, og det paa deres siste hele dag i Ecuador. Denne loerdagen skulle vi egentlig tilbringe paa det beroemte Otavalo-markedet som finner sted hver loerdag. Vi bestemte oss for aa droppe det paa grunn av omstendighetene, og Gunnbjoerg og Arne dro heller paa shopping i Quito. Vi brukte dagen til bloggskriving, og undersoekte hvor vi skulle reise videre etter at besoeket vaart skulle dra hjem. Om ettermiddagen var heldigvis Jarle i bedre form, og vi tok taxi til en god pizzarestaurant for et siste felles maaltid for alle fire i Ecuador. Det ble en hyggelig avslutning paa - til tross for en del sykdom - to utrolig kjekke uker sammen med Arne og Gunnbjoerg.