Action og avslapping i Baños

Bussturen fra Quito til Baños er noe av det mest fartsfylte vi har vaert med paa. Ogsaa i Ecuador er det klampen i baann som er foersteprioritet for sjaafoeren - ikke passasjerenes komfort. Men mellom dristige forbikjoeringer og harde nedbremsinger, kunne vi betrakte den flotte naturen og den snoedekte Cotopaxi-vulkanen som ruver hele 5897 moh. Etter cirka tre og en halv time var vi framme i Baños, en liten by som skulle kunne tilby alt fra actionfylte aktiviteter i storslaatt natur til avslapping i varme kilder. En perfekt kombinasjon for oss altsaa.

Mellom fjell og frodige aaser ligger den lille byen Baños

Vi hadde blitt anbefalt et relativt nytt hostell i Baños etter et restaurantbesoek i Quito. Da vi trappet inn i resepsjonen paa hostell Alisamay, ble vi virkelig positivt overraskede - spesielt med tanke paa den lave prisen. Hostellet var mer som et lite hotell, med flott, tradisjonelt haandverk paa veggene og en varm, koselig atmosfaere. Nede i hagen var det et lite basseng med fargerike fliser og rullestein langs kantene. Og i underetasjen - en spaavdeling som inneholdt et stort boblebad, badstu og steambad. Dette skulle vi benytte oss av, det var ihvertfall helt sikkert!





I lobbyen paa Alisamay

I bakhagen var det basseng



Om ettermiddagen og kvelden ruslet vi rundt i byen. Til tross for lavsesong, var det nok av selskaper som kunne tilby oss alt fra sykkelturer og klatreturer til rafting i skummende elver. De beroemte, naturlige varme kildene derimot, ble vi litt skuffet over. Det ene anlegget, Piscinas de la Virgen, som fortsatt var aapent, saa forholdsvis skittent og nedslitt ut og fristet ikke veldig. Det andre, Piscinas el Salado, som skulle ligge litt lenger unna sentrum, hadde blitt oedelagt av et jordskred i 2008, da vulkanen Tungurhua hadde et utbrudd. Dermed var altsaa limet paa Baños stoerste trekkplaster vasket litt bort - i vaare oeyne.



I den lille dinglevognen paa vei til fossen



Da var syklene parkert!

Neste morgen spiste vi frokost paa Alisamay, foer vi leide sykler og la ut paa tur nedover dalen fra Baños. Foerst passerte vi en diger demning ved det store vannkraftverket Agoyan. Etter cirka 40 minutter med nedoverbakke, naadde vi fossen Manto de la Novia (Brudesloeret faktisk!). Der tok vi en motordrevet taubane over dalsoekket for aa ta en naermere kikk paa fossen. Enda 25 minutter videre langs veien parkerte vi syklene, og det var tid for lunsj i det lille tettstedet Rio Verde. Vi spiste en basic kyllinglunsj, og etterpaa spaserte vi ned en sti til foss nummer to; Pailón del Diablo. Fossen var veldig kraftig, og vi kunne hoere droennet fra den paa lang avstand. Vel framme kunne vi betrakte den mektige vannstroemmen fra ulike balkonger som var murt opp i runde elvesteiner. Jarle og Anette kroep gjennom en trang kloeft, klatret opp noen bratte trapper og smoeg seg langs fjellveggen, for til slutt aa kunne regelrett staa bak den voldsomme fossen. Kult!

Pailón del Diablo

Bak fossen - og vi kunne gaa enda lenger opp!

Paa halvveien tilbake igjen til syklene, kom regnet. Vi trosset vaeret - ekte vestlendinger som vi er - og syklet videre likevel. Etter rundt 15 minutter var vi framme ved inngangsporten til foss nummer tre ved Rio Negro elven. Regnet lettet heldigvis, og det var igjen tid for aa gaa et lite stykke ned en aasside. Stien kroket seg foerst mellom vakre blomster og frodige sitron- og avocadotraer. Etter en stund gikk stien over til et makkverk av aluminiumsroer og trappetrinn, som i grunnen var et imponerende stykke arbeid. Anette talte 400 trinn, og vi maatte passere en liten hengebro foer vi var framme ved fossen. En smal, elegant foss falt cirka 100 meter ned i en kulp, og da solen skinte gjennom vanndrevet fra fossen, kunne vi jammen skimte en liten regnbue foran oss :o)

Fin natur

Med regnbue! 



The long and winding steps...

Det begynte aa li utpaa ettermiddagen, og etter aa ha gaatt opp igjen alle de 400 trappetrinnene, fikk vi haik med en pickup som transporterte baade oss og syklene hele veien tilbake til Baños. Vi hadde paa forhaand avtalt med Miguel paa hostellet at vi oensket aa bruke spaavdelingen da vi kom tilbake. Der var det litt av et syn som moette oss: Han hadde tent stearinlys baade ute og inne, og alle fasilitetene var klare til bruk - kun for oss fire. Enkelte av oss tok faktisk et par svoemmetak ute i det kalde bassenget (Gunnbjoerg var helt vill!), for saa aa lene oss tilbake i det varme boblebadet med et glass kaldt oel etterpaa. Herlig!

Paa pickup-planet!

Vi koser oss i boblebadet paa Alisamay

Etter et par timer med total avslapping, gikk vi ut for aa spise middag. Vi booket oss samtidig en raftingtur paa et byraa som var anbefalt i begge reiseboekene vaare; Geo-Tours. Arne, Jarle og Anette hadde hatt lyst til aa rafte i aarevis, og etter litt overtalelse meldte ogsaa Gunnbjoerg seg paa. Det var dermed en meget spent gjeng som gikk til koeys den kvelden.

Geo-Tours

Van'en vaar

Tidlig neste morgen var det dags: Vi skulle rafte for foerste gang. Paa kontoret til Geo-Tours fikk vi tildelt vaatdrakt, redningsvest, sko og hjelm, foer vi kjoerte avgaarde i en van med to raftingflaater paa taket. 30 minutter senere var vi framme ved startstedet San Francisco, ved elven Rio Pastaza. Vi ble noeye instruert om alle sikkerhetsprosedyrer, og Gunnbjoerg som hadde fortalt instruktoeren at hun var noe skeptisk til hele opplegget, fungerte som proevekanin. Vi ble delt inn i to grupper, der vi fire og et italiensk par ble tildelt den stoerste flaaten, og utgjoerde laget Trucha (oerret - den eneste fisken som blir servert her).

Vi foelger noeye med

Dette er en nedtelling og ikke en siste boenn...

Vi toerrtrente litt paa aa padle i takt og lystre kommandoer paa land, foer vi bar flaaten ned til elvebredden. De siste instruksene ble gitt, og vi hoppet opp i flaaten. Padleaarene ble klasket sammen som en high five i luften, mens vi ropte TRUCHAA!!, og lagaanden var sterk der vi fór nedover elven mot det foerste stryket. Dette var goey! Skipperen vaar ropte ut forskjellige kommandoer: "Forward, forward, right back, left forward!!", og vi padlet ivrig saa godt vi kunne. Vannet sprutet til alle kanter, og det var spesielt spennende i strykene der det gikk kjempefort.

Gjengen er klar!

 Cirka halvveis nede i elven, padlet vi inn til elvebredden og dro flaatene paa land. Deretter gikk vi et par minutter opp til en liten foss. Her badet vi litt, og de som ville kunne hoppe fra en stor stein 2-3 meter ned i en dyp kulp. Deretter floet vi i noedposisjon med beina fram og hoeyt oppe, ned til en annen kulp. Da vi skulle til aa gaa ombord i flaaten igjen, spurte Gunnbjoerg om vi ikke var ferdige med treningen snart. Hun hadde jo ikke bestemt seg om hun ville vaere med eller ikke. Instruktoeren smilte og sa at naa var vi halvveis til der vi skulle bli plukket opp av bilen igjen, og at treningen - den gjorde vi ferdig paa land! En halvtimes tid og tre-fire ganske kraftige stryk senere, var vi framme ved plukk-opp-stedet. Samtlige var kliss vaate, straalende fornoeyde og enige om at turen nedover elven hadde vaert utrolig goey! Paa vei tilbake til Baños, stoppet vi for aa spise lunsj. Da fikk vi ogsaa se alle de morsomme bildene som redningsmannen i enmannskajakken hadde tatt i loepet av ferden vaar.

Fire fine fornoeyde folk :o)

Vel tilbake paa hostellet hvilte vi en times tid, foer det var tid for enda mer frisk luft. Paa aaskammen ovenfor Baños, laa det nemlig en spa-resort som skulle vaere helt spesiell med nydelig utsikt over byen. Vi tok bena fatt, og gikk en liten time paa sti og traktorvei til luksusen paa toppen. Hele bassengomraadet var utendoers, og besto av ulike bassenger i forskjellige stoerrelser og fasonger. Det stoerste bassenget var kaldt og passet perfekt til Gunnbjoerg. Boblebadet var dampende varmt, og de tre andre bassengene var meget behagelig temperert. Vi noet utsikten og betraktet solnedgangen, mens vi drakk et par kalde pils. Byen nedenfor oss var full av tente gatelys som naermest saa ut som stroemmende lava. Under dette fantastiske bassengomraadet var den tilhoerende restauranten. Ved et av panoramavinduene spiste vi middag med sjokoladekake til dessert. Siden dette hadde vaert en rimelig aktiv dag, og siden det var blitt veldig moerkt, spanderte vi paa oss en taxi tilbake til hostellet denne kvelden.

Utsikt over Baños paa veien

Det stoerste, kalde bassenget

Herlig med boblebad!

Solnedgang over Baños

Byen under oss saa ut som rennende lava



Dessert paa restauranten

 Dagene vaare i Baños var veldig innholdsrike, og med alt dette fantastiske vi fikk oppleve, var det absolutt verdt turen!