Quito del 3 - Mariscal og nyebyen

Tilbake fra Otavalo tirsdag 19. oktober, var vi klare for en ny runde i Quito. Denne gangen ville vi bo midt i senttrum av den nye bydelen Mariscal. Vi sjekket inn paa et anbefalt hostell som tidligere het Crossroads, men som naa hadde skiftet til det treffende navnet Home hostel. Det hjemmekoselige hostellet i den erverdige, gamle bygningen, ble drevet av den eksentriske og gjestfrie Johnny. I tillegg til aa drive hostell drev han ogsaa med kunstmaling, og i resepsjonen sto det et staffeli med en halvferdig, moderne versjon av Da Vincis Nattverden. Vi foelte oss straks hjemme her, og tilbrakte kvelden i de deilige saccosekkene i tv-stuen. Her saa vi paa film og spiste Ritz-kjeks med kremost.

Paa trappen utenfor hostellet. Hagen var nydelig!

Dagen etter ruslet vi rundt i Quitos gater paa jakt etter keramikk. Etter en stund kom vi til en stor markedshall med lange, smale ganger hvor de solgte alt mulig. Endelig fant vi en bod med masse flotte keramikkfat, -skaaler og -vaser. Vi endte opp med en skaal med svart bunnfarge og hvitt moenster. Deretter gikk turen til en av byens kjoepesentre for aa lete etter et billig undervannskamera. Vi skjoente fort at det ikke fantes saerlig mye billig paa dette luksussenteret, men foer vi dro videre til neste senter, maatte vi innom Cinnabon, som har verdens beste kanelboller (bortsett fra hjemmelagde saaklart).

Kanelbolle fra Cinnabon. Nam!

Det neste senteret var litt mindre eksklusivt, og her fant vi et engangskamera som taaler vann helt ned til 15 meters dyp. Det skal spares til Galapagos! Da vi var ferdige med handlerunden var det blitt middagstid. Vi spiste paa Pizza Hut, og tilbrakte kvelden med film paa hostellet.

Klar for TeleferiQo

Torsdag ble en lang dag i Quito. Vi skulle dra til kysten, og eneste bussen til Canoa gikk 23:00 - altsaa en nattbuss. Heldigvis fikk vi ha bagasjen paa hostellet og bruke hostellets fellesareal, selv om vi hadde sjekket ut. Siden vi hadde hele dagen til raadighet, bestemte vi oss for aa ta en tur med byens hovedturistattraksjon, TelefériQo. Dette er en taubane a la en stolheis med lukkede vogner som gaar opp i 4000 meters hoeyde, med en spektakulaer utsikt over Quito. Formiddagen hadde vi brukt til aa lete etter busstasjonen for aa  kjoepe nattbussbilletter, saa det var blitt sent paa ettermiddag foer vi kom oss opp i dinglevognen TelefériQo.

Turistprisen kostet akkurat det samme som gaa-forbi-koen-prisen...

I tillegg til taubanen, bestaar hele anlegget TelefériQo av en stor fornoeyelsespark, restauranter og discotek. Vi hadde lest at det kunne vaere opptil fire timers ventetid i helgene i hoeysesongen, men ettersom det verken var helg eller hoeysesong, fantes det ikke et menneske ved inngangsporten. Det var skyet og graatt i luften, og vi begynte aa tvile paa hvor mye utsikt vi egentlig kom til aa faa. Vakten som slapp oss inn i vognen kjedet seg tydeligvis og var ivrig etter aa ta bilder av oss. Siden vi var kjaerester maatte vi ogsaa kysse, fikk vi beskjed om.

Utsikt over Quito

Da det var folketomt, fikk vi vaar egen vogn, og vi hadde faktisk god utsikt over byen det foerste stykket. Etterhvert som vi kom hoeyere opp, skyet det til og begynte saa smaatt aa regne. Paa toppen kunne vi ikke se noenting. Vi tok vognen ned igjen og var enig om at dette hadde vaert en noksaa dyr affaere, men greit nok.

Stilige Bocas del Lobo

Moerket la seg over Quito, og vi gikk hele veien tilbake til sentrum. Naa var vi sultne, og bestemte oss for aa spandere paa oss en bedre middag denne siste kvelden i Quito. Vi gikk til abefalte Bocas del Lobo og spiste nydelig mat paa denne stilige restauranten. Jarle bestilte pepperbiff, mens Anette hadde filet mignon i roedvinssaus. Til dessert fikk vi varm pannekake med ananas og skogsbaer. Nam! Saa var det tid for aa hente bagasjen vaar og sette oss paa bussen for en syvtimers tur fra storbyen til kysten.

Quito er en enormt stor og variert by, og vi hadde tre ganske saa ulike opphold her. Med unntak av sykdom, har vi hatt det ganske kjekt i Ecuadors hovedstad.