Surfing og avslapping i rolige Canoa

Klokken 07:00 om morgenen torsdag 21. oktober, ankom vi Ecuadors kyst og den lille fiskelandsbyen Canoa. Etter aa ha tilbrakt natten paa en sterkt saapestinkende og rallykjoerende buss, var det fantastisk aa sette bena paa bakken og trekke inn frisk sjoeluft - enda saa troette vi var. Hostel Olmito var allerede reservert, og vi kroep under lakenet saa fort vi hadde faatt noekkelen til den koselige bambushytten vaar. Da vi vaaknet igjen i 10-11-tiden, foelte vi at vi allerede hadde vaert en dag i Canoa. Til tross for at vi naa var ved kysten, var det ikke spesielt varmt i luften, men t-skjorte og lang shorts gikk til noed. I motsetning til Quito som hadde mye sol, men kald luft og regn innimellom, var her konstant overskyet paa denne tiden av aaret ble vi fortalt. Noe skuffende for oss som hadde sett for oss strandliv med soling og bading igjen.

Hovedgaten i Canoa

Vi ruslet bort til kafé/pub/surfesjappen Surf Shack, og bestilte en god frokost med omelett, hjemmelaget broed og Nutella. De svenske eierne ga oss et pakketilbud paa surfeundervisning, men vi ville sjekke litt rundt foer vi bestemte oss. Vi brukte dagen til aa sjekke rom og priser paa de andre hostellene i omraadet, da Olmito kun hadde én annen gjest, noe som var litt stusselig for oss som ville bli kjent med nye folk. Paa Bambú var det trivelig, men litt dyrt, og paa La Vista var det baade dyrt og folketomt. Saa kom vi til Coco Loco som hadde billige rom, hyggelige eiere og flere gjester. Her reserverte vi rom for morgendagen, og spiste ogsaa en deilig middag med fantastisk sjokoladekake til dessert.

Koselige Coco Loco

Loerdag sjekket vi inn paa Coco Loco, og her fikk vi ogsaa et enda bedre tilbud paa surfeundervisning - hvor vi ogsaa kunne bruke brettene hele dagen. Vi takket ja til dette, og ble enige om aa moete instruktoeren i 10-11-tiden neste morgen. Etter frokost tok vi oss en tur langs stranden og pluket skjell og saa paa surferne. Boelgene var ganske kraftige, men vi dristet os likevel til aa ta et bad om ettermiddagen. En forfriskende opplevelse! Vannet var ikke saa veldig kaldt, men det var verre aa gaa paa land igjen. Det foeltes ekstra godt aa loepe over veien til hostellet og ta en varm og god dusj etter boelgebadingen. Naa var vi klare for loerdagskvelden.

Til tross for lavsesong, klarte de lokale aa lage bra med liv i Canoa i helgene, og denne loerdagen var intet unntak. Strandbarene proevde aa overgaa hverandre i antall decibel paa musikkanleggene, og det ble pumpet ut latinorytmer og discomusikk fra utallige hoeyttalere. Vi gikk til Bambú og spiste pannekakepizza og tok noen pils. Etterpaa gikk vi tilbake til Coco Loco hvor det var litt folk som vi ble sittende aa prate med en stund foer vi gikk aa la oss.

Paa Bambu hostell og restaurant

Dagen etter var det klart for jomfrusurfing for begge to. Klokken 10 var vi klare og hadde spist hjemmelaget frokost, men surfeinstruktoeren dukket ikke opp. Da klokken var blitt 12 gadd vi ikke vente lenger, og dro heller paa internettkafé for aa skrive blogg. Om ettermiddagen hadde vi klart aa lage en ny avtale om surfing neste morgen, saa naa var det bare aa krysse fingrene.

Mandag morgen var heldigvis instruktoeren vaar, Carlos, paa plass klokken 10. Vi fikk hver vaar rash guard (genser for "beskyttelse") og hvert vaart brett, og saa bar det ned paa stranden. Foerst var det toerrtrening for aa oeve paa plassering paa brettet og hvordan reise seg opp. Etter 5-10 minutter var vi klare for boelgene. Instruktoeren skulle foelge en av oss om gangen, mens den andre ventet.

Paa vei opp... litt seint!

 Anette var foerst ut. Hun laa paa magen paa brettet mens Carlos styrte henne over hoeye boelger  for aa komme langt nok ut. Saa var det tid for aa snu brettet mot stranden, for naa hadde Carlos spottet en bra boelge. Listo (klar)?, spurte Carlos, og sendte Anette avgaarde med boelgen foer hun fikk tenkt seg om. Det gikk fort, og det var i grunnen ganske goey aa fyke avgaarde paa magen. Foer Anette fikk tid til aa tenke paa aa komme seg opp i staaende, var boelgen ferdig. Neste gang gikk det imidlertid mye bedre, og Anette klarte faktisk aa staa oppreist i noen sekunder.

Padle padle padle padle!

Saa var det Jarles tur. Foerste gangen gikk det akkurat som med Anette: Jarle surfet avgaarde paa magen. Paa tredje forsoek klarte ogsaa Jarle aa reise seg opp, men da bena sto for tett sammen og for langt bak paa brettet, ble det bare med forsoeket. Etter et par forsoek til, fant han imidlertid riktig plassering og klarte aa staa han ogsaa. Anette hadde begynnerflaks og klarte aa staa mange ganger (saa lenge instruktoeren sendte henne avgaarde og hun slapp aa padle selv), mens Jarle var flinkest til aa "ta" boelgene paa egenhaand. Etter timen med instruksjon proevde vi oss paa egenhaand, og vi var rimelig utslitte og forslaatte da vi gikk paa land to timer senere. Naa hadde vi i det minste faatt en smakebit paa surfing, og det var definitivt vanskeligere enn vi hadde trodd!

Vi hadde planer om aa surfe mer under Canoa-oppholdet vaart, men da dykkesenteret i Puerto Lopez kun hadde ledig dykketur dagen etter, maatte vi braatt forandre planene vaare og dra fra koselige, lille Canoa tidligere enn planlagt.