¡Montar a caballo (ri paa hest)!

I gaar hadde vi en spesiell tur paa hesteryggen i Trinidads "jungel". 5 minutters gange unna huset der vi bor, var gaarden hvor turen startet. Vi fikk hver vaar hest som var veldig taalmodig med oss. Det var verre med guiden som pisket oss framover og ropte og hoiet.

Etter aa ha travet over stokk og stein, gjennom busker og kratt, forbi firfisler og store insekter, over hoeyder med nydelig utsikt og over jernbanespor, kom vi ned til en sukkerplantasje hvor vi fikk komme inn paa gaarden til sukkerbonden. Sukkerbonden var et eneste stort smilefjes, og han inviterte oss med paa aa smake ferskpresset "sukkerjuice". Det var veldig godt! Etterpaa spilte han gitar og sang, og vi danset salsa paa gaardstunet.

Rideturen videre gikk over en elv og forbi okser, geiter og kyr, foer vi kom til et elveleie hvor vi bandt hestene fast og gikk videre uten guiden til fots. Vi skulle nemlig opp til en foss hvor det var mulig aa bade. Etter 5 minutters gange, kom vi fram til den lille fossen hvor det var en stor kulp vi kunne bade i. Vannet var forfriskende og kaldt (!), og det var herlig med en dukkert foer vi skulle ri tilbake.

Vi hadde nok overvudert vaar egen utholdenhet - det var ikke bare bare aa trave i timesvis for to uerfarne ryttere. Det merker vi godt i dag... ;o)

Practicamos, practicamos, practicamos!

Mandag hadde vi vaar foerste totimersleksjon med spansk. En interessant begivenhet da spansklaereren ikke snakker engelsk! Her gaar det i verbos, substantivos, articulos definidos, plural, singular, masculinos, femininos etc. etc. ¡Det er sinnsykt mange ord aa laere i et spraak! ¡For ikke aa snakke om setningsoppbygging og boeying av verb!

Boekene til laereren vaar, Alina, ligner paa skoleboekene foreldrene eller besteforeldrene vaare sikkert hadde: Skrevet paa skrivemaskin og greier. ^^ Men det funker bra, det! Hun har i tillegg faatt et par boeker fra tidligere utenlandske stundenter, saa blir vi gode nok i spansk, har vi mulighet for aa laere russisk og nederlandsk ogsaa ;o)

Alina er en sprudlende og erfaren dame, og vi maa vel kunne si at hun har bra taalmodighet med oss. Hun er veldig flink til aa bruke kroppsspraaket, saa vi forstaar det aller meste - hvis ikke faar vi beskjed om "buscar, buscar" (let, let (i ordboken)).

Vi har oevd som bare det de siste dagene, og det gaar virkelig framover! Vi har til og med faatt skryt for at vi er flinke. Veldig kjekt! :o)

Bursdagsfeiring paa Cuba er ikke feiring som vi er vant til...

"Festen" paa soendag var ikke akkurat fest. Fermina hadde bursdag og hadde fortalt oss at hun skulle spandere middag og alt siden det var "aniversario". Vi dresset oss opp og trodde det skulle vaere langbord, en droess med familiemedlemmer og FULL FEST, men det var egentlig veldig rolig og uformelt. En gjeng satt ute og spilte Domino og drakk rom, ungene lekte og Fermina sto over grytene. Alle forsynte seg med mat naar det passet dem, og satte seg ned der det passet (paa bakken, inne, ute i en stol etc.). Det var dekket paa til oss inne, saa der satt vi alene.

Annerledes enn vi hadde tenkt altsaa, men SUPERGOD mat!! Vi fikk hver vaar halve hummer, nydelig tilberedt, og herlig fiskefilet. Etter maten spilte vi ogsaa Domino, og naa er vi blitt ganske drevne :o). Baade Fermina og mannen, Juan, elsker aa spille Domino, og vi tar en runde nesten hver kveld. Goey!

Etter mye om og men: Endelig paa plass i La Casa Fermina, Trinidad!

Naa har vi vaert i Trinidad siden fredag, og det var litt av en start vi fikk her! Da vi gikk av bussen, fant vi ut at vi hadde mistet lappen med adressen til huset der vi skulle bo. Det var nok av innpaaslitne folk som ville at vi skulle bo hos dem, og vi proevde etter beste evne aa si paa spansk at vi allerede hadde et sted vi skulle bo. Det eneste vi husket, var at damen som drev Casa Particular (privathuset), het Fermina, og at gaten het Simon Bolivar. Plutselig var det en fyr som sa han kjente Fermina og skulle vise oss veien. Vi ble ledet langt paa villspor og traff en dame som presenterte seg som Fermina, men det var imidlertid feil Fermina... Veldig ubehagelig naar vi nesten ikke forstaar spraaket og ikke visste om vi ble lurt eller ei. Omsider, etter MYE vandring i steikende sol og med til sammen over 30 kg. lesset paa ryggene vaare, fant vi til slutt riktig Fermina.

La Casa Fermina er et supert sted aa bo. Fermina lager KJEMPEGOD mat til oss (endelig god mat :o)!) som vi spiser ute i en koselig og stor bakhage. Det er kun vi som er gjester i huset; ellers bor Fermina der sammen med mannen, faren, datteren og barnebarnet. Resten av familien er innom til stadighet (tror de bor vegg i vegg), og vi hilser stadig paa nye folk!

I dag har Fermina 56-aars dag, og vi skal faa vaere med paa stor fest!! Naa oever vi for fullt paa spansken, for her snakker de LITE eller ingenting engelsk. Forberedelsene til festen er allerede i full sving - da vi gikk i formiddag slipte de kniver og kom drassende med to svaere fisker og masse hummer. Vi gleder oss!

(Bilder kommer senere)

Hola, La Habana de Cuba!

Mandag kveld landet vi i Havana - nesten et doegn etter at vi hadde forlatt Norge. Her er kontrastene store, og her er en kort oppsummering saa langt:

                                                                   Et typisk bybilde

* Hotellet vaart er nydelig og ligger perfekt til, midt i hjertet av Havana.

* Maten er lite aa skryte av, men kaffen er kjempegod!

* Gatene er fulle av liv, og trafikken bestaar for det meste av gamle amerikanske biler, ladaer, hestedrosjer og sykkeldrosjer.

* Alle vil vaere vennene vaare - saa lenge de kan tjene noe paa det.

* Vi hoerer musikk overalt, og de fleste restaurantene har live musikk (vi ble lurt til aa kjoepe en cd av foerste og (langt fra)beste band.

* Vi har med vilje latt oss lure x antall ganger (very cheap, best for you osv.), da vi vet at kommunismen raar og at cubanere i snitt ikke tjener mer enn 75,-/mnd.! Ergo livnaerer de seg paa aa lure turister. Det er faktisk mer attraktivt for cubanerne aa jobbe i turistbransjen (da kan de faa tips), enn aa jobbe som laerer, lege osv.!

* Vi har erfart at offentlig ansatte ofte er sure og late, og at cubanere ikke slipper inn alle steder turister slipper inn.

* Her er det langt fra "Syden-vaer" - regnet har virkelig plasket ned disse dagene, og Tor snekrer for fullt! Det regner ikke hele tiden, men spesielt om ettermiddagen.

* En middag kan smake bedre paa en strandkafe med palmetak og sand til gulv, enn i restauranten paa et 4-stjerners hotell.

* Cuba har mye fargerik kunst aa by paa.

* Etter aa ha stilt spoersmaal til folk paa spansk, og gjentatte ganger ikke forstaatt svaret i det hele tatt, har vi funnet ut at vi kanskje boer holde oss til engelsk til vi forstaar spansk bedre.

* Cubanerne er skikkelig flinke til aa slaa seg loes paa dansegulvet, og vi proever aa henge med etter beste evne.

* Oel og vann koster det samme.

Alt i alt koser vi oss paa tur, og er veldig spente paa morgedagen, da vi skal dra med buss til Trinidad hvor vi skal bo hos vertsfamilie i 3 uker. Mer oppdatering (og flere bilder) kommer senere, da her er koe paa den ene av de to pcene som er tilgjengelig her paa hotellet (og det tar flere min. aa laste opp ett enkelt bilde).

Hasta luego!

Paa Casa de la Musica med Mojito i glassene.

Far og soenn spiller fotball paa Playas del Este (utsikt fra "restauranten" vaar)