San Cristobal de las Casas

5 timers humpete busstur paa svingete fjellveier skulle til for aa komme fra Palenque til den sjarmerende kolonibyen San Cristóbal de las Casas. Dette er en av de byene i Mexico hvor det bor flest Mayaer i dag.

Da vi kom ut av bussen til deilig "Sommer-Norge temperatur", sjekket vi inn paa Backpacker´s hostel som er kjent for aa vaere et av de bedre hostellene i denne delen av landet. Endelig skulle vi vare i ro paa samme plass i mer enn to dager, noe vi virkelig behoevde her da byen har masse aa by paa. Foerst kan vi nevne det bugnende markedet med fantastisk haandverk; alt fra leker og klaer til duker og smykker. Hadde det ikke vaert for Jarle ville Anette gaatt fullstendig av hengslene og kjoert budsjettet vaart rett i groeften! Ellers har denne byen nydelige kirker, smaa gaagater med spennende butikker som selger kvalitetsprodukter og koselige kafeer med herlig kaffe.

Som nevnt har byen mange kirker, og nettopp da vi var her hadde kirken naermest hostellet 100-aars jubileum. Dette ble feiret hele uken - paa en mindre festlig maate syntes vi: Baade dag og natt, foer hver hele time, hver hele time og etter hver hele time, brakte det loes med fyrverkeri og band som spilte 24 timer i doegnet, i tillegg til marsjerende korps som spilte utenfor vinduet vaart klokken fem om morgenen. Dermed ble det ikke saerlig god soevn om natten, men det var godt aa endelig kunne sove uten vifte og air-con, men med tykke, deilige ullpledd istedenfor.

Paa hostellet var det god stemning om kveldene - med et stort baal i den frodige bakhagen. Her ble vi kjent med folk fra hele verden, og kunne baade faa og gi reisetips. To av tipsene vi fikk var aa dra paa utflukt til Canyon Sumidero, samt besoeke den lille religioese, uavhengige landsbyen San Juan Chamula, hvor det kun bor Mayaer. To vidt forskjellige, men spennende opplevelser...


CANYON SUMIDERO OG ZOOMAT

Loerdag var det duket for naturopplevelser og dyreliv da vi dro til Canyon Sumidero med 1 km. hoeye klipper. Gjennom canyonen renner elven Grijalva som strekker seg over delstatene Chiapas og Tabasco og munner ut i Mexicogolfen.

Vi fikk sitte fremst i den lille baaten, og ble ganske imponert over de hoeye klippene og fossefallene. Bortsett fra vidt forskjellig flora og fauna, og noe skitnere vann, kunne dette minne litt om vestlandsfjordene vaare. Fuglelivet var imponerende, men hoeydepunktet var likevel aa se krokodillene som laa og solte seg langs elvebredden. Batturen vaar fortsatte helt til vi kom til en diger demning, bedre kjent som vannkraftverket Chicoasen. Dette kraftverket er en av Mexicos viktigste stroemforsyningskilder.

Etter baatturen dro vi til Chiapas-hovedstaden Tuxtla Gutierrez, hvor vi besoekte dyrehagen Zoomat. Det spesielle med denne dyrehagen er den naturtro settingen hvor man flere steder nesten foeler at man er i regnskogen istedenfor en dyrepark. Her saa vi blant annet flere krokodiller, jaguarer, pumaer og en ozelot som var saa selskapssyk at den faktisk stroek seg fram og tilbake langs kanten paa buret, en halvmeter fra oss :o) I motsetning til mange andre dyrehager, virket det som om dyrene her hadde det godt. Heldigvis!

SAN JUAN CHAMULA

Det var en regnfull dag da vi satte oss i bussen til San Juan Chamula; en liten Mayalandsby hvor mennene gaar med saueskinnsvester og kvinnene med tykke ullskjoert og nydelig broderte Huipil-bluser. Landsbyen er kjent for aa ofre kyllinger i kirken, samt drikke Cola for saa aa rape ut onde aander.

Etter aa ha spist en stor lunsj med drikke for under femtilappen til sammen, beveget vi oss mot markedsplassen og kirken. Markedet var et eneste stort kaos, med vanvittig mye soeppel flytende omkring. Etter aa ha betalt turistavgift for aa komme inn i kirken, samt kjoept noen armbaand av noen jenter, gikk vi inn i den nydelige bygningen. Der var det litt av et syn som moette oss: Istedenfor kirkebenker var gulvet dekket med lange furunaaler, og paa bordene, alterne og paa gulvet brant det tusenvis av smaa stearinlys. Over alt satt det folk paa gulvet og ba - alle med et titalls stearinlys hver foran seg. Pepsi- og Colaflaskene saa vi ogsaa, men det var ingen ofring av kylling denne dagen.

Etter at vi naa har tilbrakt to og en halv uke i kun en liten del av Mexico, kan vi trygt konstantere at dette landet har utrolig mye aa by paa, og det spoers om vi ikke maa tilbake ved en senere anledning.

Palenque - fantastisk Mayaby i regnskogen!

Tirsdag 10. august dro vi fra Mérida til Palenque - en 9 timers busstur fra koloniby til regnskogby. Palenque by i seg selv er ikke et sted aa tilbringe for mye tid, men noen kilometer utenfor byen ligger ruinene av en av de viktigste mayabyene i Mexico, med sin storhetstid paa 700-tallet. Palenque-ruinene har noe av den fineste arkitekturen og utsmykningen som er funnet etter Mayaene, og mye av det er godt bevart i dag.

Det er estimert at hele ruinebyen i Palenque bestaar av rundt 1400 bygninger, hvor kun ca. 5% er gravd fram. Resten av byen ligger altsaa fremdeles godt gjemt i regnskogen og bare venter paa aa bli utgravd. Helt fantastisk!

Til glede for oss var det lov til aa klatre paa ruinene og gaa inn i noen av dem, noe som gjorde opplevelsen enda mer spennende. Flere steder var det ogsaa nydelige inskripsjoner hvor ogsaa noe av fargen er bevart. Ganske utrolig med tanke paa hvor gamle ruinene er!

                             Maya-do                                             "El castillo"

Vi spanderte paa oss en guide paa "billig-salg" - og betalte kun halv pris av det de mer rutinerte guidene kostet. Guiden snakket daarlig engelsk, men vi fikk nok ut av guidingen til at det var vel verdt pengene. Han viste oss blant annet noen ruiner som enna ikke er gravd skikkelig fram, og for aa se dem maatte vi gaa et stykke inn i jungelen. Spennende! I "El castillo" - slottet - fikk ogsaa forklart hvordan Mayaene tok steambad - ved aa varme opp steiner under en rist og saa helle vann over. Maya-do var ogsaa paa listen over kurioesitetene her.

Paa toppen av "Templo de la cruz" - korsets tempel - saa vi aper som lekte i traerne, og ved noen andre litt bortgjemte ruiner, fikk Jarle et par flaggermus i fleisen da han gikk inn i den moerke bygningen. Dyrelivet var det altsaa ikke noe aa si paa.

Paa toppen av "Templo de la Cruz"

Den mest spennende bygningen, var "Templo de las inscripciones" - inskipsjonenes tempel. En av de store Mayakongene, kong Pakal, fikk dette tempelet bygget paa 700-tallet. Det ble bygget som et gravsted, hvor han skulle bli begravd da han doede. Historien her er veldig spennende, da en arkeolog ved navn Alberto Ruz Lhuillier saa sent som i 1952 oppdaget gravkammeret til den en gang mektige kongen. Vi besoekte museet som er tilknyttet ruinene, og fikk se en film av hele utgravningen. Paa museet er sarkofagen/kisten til Pakal utstilt, samt noen av smykkene og masken han hadde paa seg da han ble begravd, mens levningene er plassert paa museum i Mexico City.

 

                       "Templo de las inscripciones", gravkammeret til kong Pakal

Etter aa ha besoekt Mayaruiner i Tulum, samt selveste Chichén Itzá, er vi enige om at Palenque-ruinene defintivt har vaert de mest spennende aa utforske.

                        Kisten til Kong Pakal                               Templo del sol

Valladolid og Chichén Itzá

Soendag dro vi fra Tulum til den lille kolonibyen Valladolid, halvannen time fra Chichén Itzá. Her skulle vi tilbringe natten for aa komme oss tidlig av gaarde for aa se et av verdens syv nye underverker.

Siden vi ankom ganske tidlig, fikk vi ogsaa tid til aa ta en miniutflukt til en av Yucatans magiske cenoter, hvor det ogsaa var mulig aa svoemme. En cenote er et naturlig basseng som har blitt til ved at stein har gaatt i opploesning og dannet store groper og grotter i jorden. Disse fylles naturlig med regnvann og danner et basseng som altsaa kalles cenote. Cenoten "Dzitnup" hvor vi badet, har kun en liten aapning hvor det kommer lys inn, og det var ganske spesielt aa svoemme gjennom dette "magiske" lyset. I taket paa den fuktige grotten svirret flaggermus.

CHITZÉN ITZÁ - et av verdens syv underverker:

Mandag morgen tok vi foerste buss fra Valladolid til Chitzén Itzá, for aa unngaa de store turistmassene. Det gjorde vi lurt i, for da vi var ferdig med aa utforske denne enorme Maya-byen, var det minst tjue ganger saa mange mennesker ved inngangen som da vi kom.

Det mest kjente byggverket i Chitzén Itzá, er "El castillo" - slottet, og det er dette byggverket som har faatt plass paa listen over verdens syv nye underverker. Den enorme pyramiden er plassert slik at det oppstaar ulike fenomener av lys og skygge naar det er vaarjevndoegn og hoestjevndoegn, sommersolverv og vintersolverv. I tillegg kan man se et slangemotiv i den arkitektoniske dekorasjonen av tempelet naar solen treffer byggets topp og lager en slangekropp som beveger seg nedover trappens steinkant for så å treffe slangehodet nederst i trappen. Det var med andre ord ikke tilfeldig hvor pyramiden ble plassert.

Vi saa ogsaa flere andre spektakulaere byggverk i Chichén Itzá, som blant annet den store ballbanen, den hellige cenoten (hvor det blant annet er funnet flere beinrester, da Mayaene ofret baade mennesker og dyr til gudene) og observatoriet hvor Mayaene studerte himmelen, solen og stjernene.

Det var spesielt aa vaere her, men saaklart mange turister og dessverre ikke lov til aa klatre og gaa inn i noen av bygningene...

Mer info om Chitzén Itzá

Tulum - vakkert og veldig annerledes enn hva vi hadde trodd!

Etter en natt i Playa del Carmen (turistifisert og i foelge oss ikke et sted aa tilbringe tid), busset vi til Tulum paa jakt etter ekte cabaña (hytte) paa stranden. Vi trodde at sentrum, stranden og Maya-ruinene saann omtrentlig var ett og samme sted, men det viste seg aa vaere veldig feil...

Etter aa ha snakket med en hyggelig fyr paa et dykkesenter utenfor busstasjonen, hvor fikk et cabaña-tips, kastet vi oss i en taxi mot stranden som var 4 kilometer fra sentrum. Da taxien hadde kjoert de 4 kilometrene mot stranden, splittet veien seg, og vi kjorte mange kilometer paa oede jungelvei med et og annet cabaña-skilt underveis. Etter en god stund kom vi til stedet vi hadde blitt anbefalt, og vi angrer ikke paa det valget for aa si det saann! "Luv Tulum" laa perfekt til i de vakreste omgivelser med palmer, hytter, hengekoeyer og kritthvit sand som det turkisblaa havet slo inn over.

Hytten vaar laa i andre etasje og saa ut som en moderne lavvo. Kjempekoselig og med utsikt rett paa stranden. Amerikaneren som oensket oss velkommen var superhyggelig, saa alt var bare velstand :o). Om kvelden spaserte vi langs stranden med hodelykt paa jakt etter mat (nei, ikke de hundrevis av krabbene som kravlet alle veier), og  vi fant en herlig restaurant som serverte god, fersk mat uten neon som helst tilsetningsstoffer. Hele filosofien langs stranden hos "cabaña-folkene" virker som det er veldig "peace, love & eco". Utrolig deilig aa vaere paa et saa rolig sted, og et absolutt MUST hvis du er paa jakt etter aa komme bort fra hverdagens kjas og mas. Eneste minuset var at alt stengte kl. 23, og at det var umulig aa faa seg en matbit etter kl. 22. Vi bommet paa dette den ene kvelden, og maatte spise kjeks og drikke vann i hytten til middag.

UTFLUKTER FRA TULUM:

Xcaret:

Opplevelsesparken Xcaret var noe vi virkelig hadde sett fram til, etter aa ha lest om den i brosjyrer og i reisehaandboken vaar hvor den var listet som en av topp 10 ting aa gjoere i Yucatan. Foer vi fortsetter: IKKE DRA DIT! (om du ikke har MASSE penger...).

Inngangsbilletten kostet over 600,- per person, dette var med en plusspakke hvor vi skulle faa haandkler, skap, snorkleutstyr og buffetmiddag. Parken var kjempestor, og veldig daarlig skiltet og organisert, saa vi brukte mesteparten av dagen til aa orientere oss og traske rundt. Foerste aktiviteten vi proevde, som var aa snorkle gjennom en underjordisk elv, var en stor nedtur. Vi snorklet i koe og det eneste vi saa var beina til de rundt oss. 3-4 fisker var det eneste vi fikk med oss, og store deler av snorkleturen var i beksvarte omgivelser, saa vi skjoente ikke helt vitsen med det.

De fleste andre aktivitenene, som aa svoemme med haier, svoemme med delfiner, undervannsturen "Sea-Trek", snorkletur osv, kostet omtrent like mye ekstra som hele inngangsbilletten, dermed kunne vi glemme akkurat det. Da gjensto det aa se paa hester og ponnier, sommerfuglhage, akvarium, puma, jaguarer, flaggermus og noen andre dyr. Anette fikk ogsaa proeve seg som laerer paa Maya-skole (les: posere for fotografen, that´s it). Noe av det var jo saaklart goey aa faa med seg, men alt var spredt over et  kjempestort omraade og som nevnt var det vanskelig aa orientere seg slik at vi ofte gikk i ring et par ganger foer vi kom der vi skulle.

Et tips hvis du skal reise rundt Playa del Carmen/Tulum, og vil dra i opplevelsespark - det kan virke som X-plore eller Xel-Ha er bedre valg framfor Xcaret. Det virker som om disse parkene gir mer valuta for pengene (om du liker litt action).

Tulum-ruinene:

Tips om aa dra til alle slags Maya-ruiner tidlig foer de store folkemassene ankommer, gjorde at vi valgte aa staa opp grytidlig for aa faa med oss soloppgangen og vandre fra cabañaen til ruinene. Det skulle vise seg aa bli en mye lengre tur enn hva vi hadde trodd!

Klokken 07:30 begynte vi vaar vandring langs stranden, og etter aa ha gaatt en droey time, spiste vi deilig frokost med pannekaker, yoghurt og frukt paa en av strandkafeene. Deretter vandret vi videre, men plutselig var det slutt paa stranden, og vi maatte bevege oss opp i hovedveien. Her gikk vi en times tid langs asfaltvei med jungel paa begge sider foer vi endelig saa havet igjen. Vi tok en laang badepause (i plaskende regnvaer som plutselig kom braatt paa - veldig forfriskende!), og gikk en liten halvtime foer vi kom fram til ruinene. Til sammen gikk vi rundt 10 km - i flip-flops! ^^

Det som er spesielt med Maya-ruinene i Tulum, er at hele den gamle byen er bygget paa 12 meter hoeye klipper like ved det karibiske hav, og at disse ruinene er noen av de best bevarte Maya-ruinene langs kysten. Nettopp paa grunn av denne beliggheten, er disse ruinene ogsaa de mest besoekte. Heldigvis er det lavsesong naa, saa det var ikke overfylt med turister da vi var der.

Tulum fungerte som en viktig havn under den postklassiske Maya-epoken (1200 - 1521), og var ogsaa en av Mexicos siste Maya-byer som ble forlatt, rundt 75 aar etter at spanjolene hadde erobret Mexico.

Som foerste ruinbesoek, maa vi si oss mektig imponert over baade arkitektur, byggeteknikk, men ikke minst planlegging av byggverkenes plassering i forhold til blant annet solens posisjon. Naa gleder vi oss til aa lese mer om Mayaene og se flere spektakulaere ruiner!

Flytende oey laget av tomflasker (!)

Dagen etter at vi hadde spist paa "El Patio" og moett engelskmannen Richie Sowa som spilte gitar og sang paa denne koselige restauranten paa Isla Mujeres, leide vi sykler og dro for aa se hjemmet hans - flytende paa tomflasker noen kilometer oest for der vi bodde hadde vi blitt fortalt. Vi trodde mannen var sproe, og maatte saaklart se dette med egne oeyne - og joda: Richie Sowa har bygget en privat liten oey av hundreogtjuetusen tomflasker!

Da vi kom fram ble vi hentet med "fergen", en tominutters tur fra bryggen de 20 meterne ut til oeyen. Da vi gikk i land, merket vi omtrent ikke at oeyen gynget da vi satte beina paa den sanddekte bakken, og vi ble moett av to ender som solte seg ved en liten plaskedam.

Deretter ble vi vist rundt det toetasjers hoeye huset, bak til baren, treningsstudiet, spa-avdelingen og den flytende himmelsengen. Foerst fikk vi proeve sengen. Ganske behagelig aa duppe paa en halvmeter tjukk flytemadrass med tak og gardiner! Deretter maatte vi proeve vektstangen, foer det var tid for melonjuice i baren. Tilbehoeret var en slags fruktkake som stekte konstant paa svak varme i en ovn laget av speilglass som reflekterte solen. Kaken hadde stekt kontinuerlig i 3 maaneder (!!), og Richie tilsatte hele tiden litt og litt frukt og andre ingredienser underveis. Litt skeptiske foerst, men vi hev nedpaa noen biter, og det smakte faktisk ikke saa ille.

 

Deretter fikk Anette massasje paa "spaet". Her hadde han rigget til en skikkelig massasjebenk med hjerteformet pute med aapning til ansiktet. Naar man laa med ansiktet ned, kunne man se ned i en slags beholder hvor det grodde urter som duftet herlig.

 

Saa var det tid for aa se selve huset. En sti paa baksiden foerte opp til andre etasje hvor det var laget til et lite basseng til aa kjoele beina i - dette mens man satt i en behagelig hammock. Inne i andre etasje var gjesterommet (vi kunne overnatte en natt hvis vi ville, men takket nei), hvor det ogsaa var montert en "SHELL-PHONE" (kult, eller?), slik at man kunne kommunisere med foerste etasje. Det var ogsaa en "SHELL-SHOWER" paa  gjestebadet.

 

En stige foerte oss ned til foerste etasje hvor Richie hadde kjoekken, stue, soverom og bad. Paa soverommet hadde han ogsaa en liten spillekrok, med keyboard og gitar blant annet.

Etter ca. halvannen time paa oeyen, takket vi for oss, og var rimelig lattermilde og forundret over denne eksentriske mannen som levde her i beste hippiestil. En uforglemmelig opplevelse, rett og slett!

PS: Hvis dere vil lese mer om Richie Sowa og filosofien og prosjektene hans, besoek hjemmesiden.