NYYYDELIGE hotell Avalon Baccara i Cancun

Da vi ankom hotell Avalon Baccara, etter en noe slitsom og lang reise fra Santiago, ble vi hakket friskere bare vi steg inn i lobbyen. Med panoramautsikt over den kritthvite stranden med turkisblaatt hav, smakfullt innredet i duse naturfarger og med en avslappet og rolig atmosfaere, kunne vi ikke valgt et bedre sted aa slappe av og komme til hektene igjen. Vi bestilte like godt en ekstra natt med det samme vi kom, noe vi ikke har angret paa!

Anette hadde bestilt hotellet paa forhaand hjemme i Norge, og rommet kostet rundt 6-700,- natten, men at det var SAA fint hadde vi ikke droemt om! For samme pris som vi hadde faatt et enkelt og slitt rom paa billig hotell hjemme, fikk vi altsaa et svaert rom med TO balkonger; en med solstoler og panoramautsikt over stranden, og en balkong med eget BOBLEBAD! Sengen var sikkert stor nok til fire pers., og var opphoeyd med trappetrinn. Vi hadde ogsaa egen kjoekkenkrok med mikroboelgeovn, kaffetrakter og stort kjoeleskap. Badet var stort, men egne nisjer til baade toalett og dusj.

Det blir nok LEENGE til vi opplever slik luksus igjen, men som sagt - herlig naar vi ikke har vaert friske.

I skrivende stund har vi akkurat sjekket ut fra hotellet, og naa gaar ferden videre til Isla Mujeres - en liten og idyllisk oey like utenfor Cancun. Vi hadde i utgangspunktet tenkt oss 3-4 dager paa oeyen, men har bestemt oss for at vi blir helt til vi er HELT friske, og litt til :o)

Syk, syk og atter syk!

Som nevnt i forrige innlegg, ble vi matforgiftet paa en strandkafe utenfor Santiago en av de siste dagene vaare paa Cuba. Da vi gikk til hostellet den kvelden kjente Jarle seg uvel, og ikke lenge etter at vi hadde kommet paa rommet begynte loepeturene mellom seng, toalett og boette. Midt paa natten vekket Jarle Anette, og da var han helt utmattet. Etter at Anette hadde stelt litt med Jarle, var det hennes tur til aa loepe. Vi hadde saa kraftige byger med baade oppkast og diare, at vi til slutt maatte paa sykehus, da vi var helt tomme innvending og utrolig slappe og svake. Anette fikk intravenoest, mens Jarle maatte drikke en mikstur med noedvendige mineraler og vitaminer.

Etter noen timer med soevn paa sykehuset, ble vi sendt hjem igjen, men vi var langt fra friske da heller. Heldigvis var Jarle oppegaaende nok til at han klarte aa gaa ut paa jakt etter broed og vann. Da han kom tilbake var det tidlig kveld, og vi hadde ca. 12 timer til vi skulle reise videre fra Cuba til Mexico, med fly fra Santiago til Havana og videre derfra til Cancun. Turistvisumet vaart gikk ut den dagen, saa vi hadde ikke noe valg: Vi MAATTE klare aa pakke og komme oss av gaarde neste morgen. Heldigvis klarte vi aa faa i oss litt broed og holde paa det, og etter en natt med mye soevn, klarte vi utrolig nok aa komme oss paa flyplassen, og selv om det ikke var en festlig opplevelse, gikk flyturene etter forholdene ganske greit.

Etter ankomst Cancun og det nydelige hotellet Avalon Baccara, dristet vi oss til aa proeve en skikkelig middag, men ikke noe mer avansert enn pasta. Formen begynte aa bli bedre, men vi var rimelig slappe fortsatt. Morgenen etter den foerste natten i Cancun, vaaknet Anette opp pottetett med oere- og halsverk, noe som fremdeles henger i, selv om hun er betraktelig bedre naa.

Altsaa ikke den starten paa Mexico vi hadde haapet paa, men det viktigste er at vi blir helt bra og at vi tar godt vare paa hverandre, saa faar bading og opplevelser komme naar det kommer.

PS: Grunnen til at vi vet med ganske stor sikkerhet at vi ble matforgiftet og at det var etter besoek paa strandkafeen paa playa Siboney, er at vi snakket med en amerikaner i taxien paa vei til hotellet her i Cancun, og at han spurte om vi ikke tilfeldigvis hadde spist fisk paa en kafe paa stranden Siboney utenfor Santiago... Han hadde nemlig opplevd akkurat det samme! Hva er oddsen for det, liksom? Saa naa lurer vi faelt paa hvordan det gikk med vaare svenske venner som skulle dra fra Cuba dagen foer oss...

Santiago de Cuba!

Fredag 23. juli dro vi med buss fra Trinidad til Santiago de Cuba. Paa forhaand hadde vi blitt fortalt av forskjellige folk at reisen kom til aa ta 12 timer, at det var FRYKTELIG varmt der, at det var veeeldig farlig rundt karnevalet og at det egentlig ikke var saa mye aa se der. MEN - vi reiste med friskt mot, og kom til aa oppleve at ingenting av dette stemte :o)

Bussturen tok under 10 timer, og da vi kom fram ble vi kjoert til hostellet av en fyr som lignet paa Bob Marley. Da vi hadde kjoert opp noen bakker, ned noen bakker, opp igjen og ned igjen (det er ikke uten grunn at Santiago blir kalt Cubas svar paa San Fransisco), kom vi fram til det NYDELIGE hostel San Basilio. Det lille Botique-hotellet med kun 8 rom, oste av kolonial sjarm, og etter aa ha bodd forholdsvis primitivt (men saaklart veldig hyggelig) i 3 uker, var det luksus med et avkjoelt rom som duftet svakt av kaffe og et KJEMPESTORT bad :o).

Andre kvelden vi var ute for aa spise middag, moette vi et svensk par, Anna og Eric, som var paa vaar alder og bodde paa samme hostell som oss. De ble med oss paa Casa de la Trova, som visstnok er Cubas beste Trova (les: spillested, noe roligere enn Casa de la Musica, med dyktige liveband hver kveld). Her fikk vi proevd ut salsakunnskapene vaare i andre omgivelser. Litt flaut den ene gangen da vi var eneste par paa dansegulvet og en eldre mann filmet hele seansen...

Vi hang sammen med Eric og Anna de to neste dagene, og det var veldig kjekt aa treffe noen som vi kom godt overens med og som vi endelig kunne snakke norsk med! :o). Soendagen var vi paa karneval, og ble noe skuffet i forhold til hva vi hadde forventet. Det gikk nemlig utrolig lang tid mellom hvert innslag (og hvert innslag var ikke SAA storslagent), men da var det greit aa ha en bar like bak oss.

Vi fikk ogsaa sett mye av hva Santiago hadde aa by paa, takket vaere en lokal pirattaxisjaafoer som tilboed seg aa kjoere oss rundt til de mest interessante stedene. Vi besoekte kirkegaarden hvor blant annet Emilio Bacardi (Bacardi rom) og Cubas nasjonalhelt Jose Marti er begravet. Etterpaa spiste vi deilig lunsj paa loftet til en bekjent av taxisjaafoeren, foer turen gikk til Moncada kasernen - stedet hvor Castro gikk til angrep for aa starte revolusjonen 26. juli 1953. Litt spesielt for oss at vi var i byen nettopp paa aarsmarkeringen for denne dagen.

Siste dagen i Santiago for vaare svenske venner, tilbrakte vi paa stranden Siboney, litt utenfor byen. Her spiste vi fisk til lunsj paa en strandkafe - noe vi ALDRI skulle ha gjort! Vi merket ingenting med en gang, men etter aa ha spist middag senere paa kvelden, ble begge to skikkelig daarlige, og hele flyturen til Mexico sto faktisk i fare. Les mer i eget innlegg.

Bortsett fra sykdom, sitter vi igjen med et positivt inntrykk av Santiago. Det var god stemning blant lokalbefolkningen, med god musikk, sjakk- og dominospilling i parkene, og mye som var verdt aa faa med seg.

Hasta luego, Trinidad y Casa Fermina!

AVSKJED MED FAMILIEN

Fredag morgen reiste vi fra Trinidad og Fermina og familien hennes som vi har bodd hos disse tre ukene. Det var trist aa ta farvel med dem - vi har blitt behandlet som en del av familien og blitt tatt veldig godt vare paa.

Siste kvelden spilte vi domino, drakk oel og koste oss. Vi hadde kjoept gaver til hele gjengen, noe som falt i veldig god smak! Mennene fikk Monte Cristo sigarer, og gamlefar paa 90 aar ble spesielt roert over det. Fermina fikk et forkle, datteren Osmara fikk en bok og barnebarnet Marcos paa 7 fikk en fotball. Gjett om det var stas! Det er lett aa se hvor mye vi har og hvor mye vi tar for gitt hjemme i Norge naar vi ser den gleden de viser over "smaa" ting.

Avreisemorgenen kom Fermina med fire haandlagde keramikkrus som vi fikk i gave. De var ment for en spesiell, lokal drink, kalt Canchánchara, en blanding av rom og honning. Den maa proves ut naar vi kommer hjem :o).

TRINIDAD - EN NYDELIG BY I BESTE KOLONISTIL

Skal du besoeke Cuba, er det et must aa faa med seg Trinidad. Den gamle bydelen i omraadet rundt Plaza Mayor (hvor vi ogsaa bodde), har nok av serverdigheter! De brosteinsbelagte gatene, kolonihusene i nydelige farger med hoeye doerer, og livet i gatene med hest og vogn istedenfor biler er serverdighet nok i seg selv.

Casa de la Musica og Casa de la Trova ligger ogsaa rett rundt hjoernet fra der vi bodde. Det samme gjoer de fleste museene. Det er ogsaa nok av smaa kunstgallerier i nesten alle gater. De fleste av disse er typisk komersiell kunst, med mange noenlunde like motiver, men det finnes ogsaa et par gallerier som selger bilder av profesjonelle og anerkjente kunstnere, blant annet Carlos Mata som maler moerke bilder med motiv inspirert av gatene i Trinidad.

De fleste som besoeker Trinidad, er ikke i byen i mer enn toppen en uke. Det er en liten by og man faar sett mye + vaert med paa et par utflukter i loepet av en ukes tid, men skal man laere spansk og evt. salsa, passer det ypperlig med litt lenger tid. Og for all del: Skal du besoeke Trinidad - bo privat :o)

Topes de Collantes

Loerdag var det dags for ny utflukt i Cubas "jungel" - denne gangen til fots. Vi hadde meldt oss paa tur til kuromraadet Topes de Collantes, hvor vi skulle vaere med paa en guidet tur i den vakre nasjonalparken der.

"Bussen" som hentet oss, var en ombygd lastebil med seter paa lasteplanet. Artig! I tillegg til oss, besto turfoelget av et par fra Nederland som backpacket Cuba i fire uker, og et venninnepar fra Israel som ABSOLUTT ikke var vant til aa gaa paa tur! Mens vi og paret fra Nederland hadde kledd og skodd oss godt (altsaa tursko, badetoey, shorts og t-skjorte), hadde den ene av de israelske jentene kledd seg i for store - og saapeglatte - ballerinasko og alt for liten tights, mens den andre hadde fotsid, utringet kjole, store oeredobber og glitrende sminke - noe som matchet de kritthvite joggeskoene paa en noe komisk maate...

Guiden vaar kom paa "bussen" da vi nesten var framme. Han var en artig fyr som var over gjennomsnittet opptatt dyr, planter og spraak. Selv om han var fra Cuba, snakket han engelsk med tysk aksent, og da vi hadde gaatt halvveis til fossen hvor vi skulle bade, sa han plutselig at "Jag prater ocksaa lite svenska". Dette var i tillegg til italiensk, fransk, russisk og litt tysk.

Veien til fossen var gjennom nydelig og frodig skog, og guiden stoppet opp ved mange ulike planter og fortalte og forklarte. Vi saa baade kaffetraer, palmer, iris og mange ulike typer urter. Vi saa x-antall ulike firfisler (noe vi begynner aa bli vant til her paa Cuba, da de er over alt i ulike farger og stoerrelser), vakre sommerfugler og til og med en SLANGE! Guiden fortalte at det finnes rundt 12 ulike slangearter paa Cuba, men at ingen av dem er farlige. Saa da var det bare spennende aa se slangen bukte seg gjennom gresset en meter fra oss.

 

Etter ca. 45 minutters vandring, kom vi fram til fossen med naturlige kulper hvor vi kunne bade. Vannet var herlig kjoelig - utrolig godt etter kun aa ha badet i p-lunkent vann paa strendene her.

Turen tilbake opp fra fossen, var en del tyngre enn turen til. Heldigvis er vi fjellvante nordmenn, heldigvis fikk vi gaa i vaart eget tempo og HELDIGVIS var det en bar som solgte forfriskninger paa toppen! :o). Vi hadde allerede konsumert to oel og et stort glass juice da visse andre kom pesende oppover i skitne ballerinasko og vaate finkjoler...

Turen ble avsluttet med deilig lunsj paa en restaurant i naerheten, foer vi ble kjoert tilbake med "lastebilbussen". En innholdsrik, herlig, komisk og alt i alt SUPER utflukt!

Dansende sensorer!

I gaar var meget spesiell, men artig dag:
Datteren til Fermina, Osmara, skulle fremfoere sin masteroppgave/ ha muntlig avgangseksamen for et panel med sensorer, opponenter og laerere, til sammen fem stykker. Dette skulle ikke foregaa paa universitet, men derimot i deres egen stue! Vi syntes det var litt rart at stuen ble ommoeblert kvelden foer, men tenkte ikke noe mer over det. Saa da vi vaaknet i gaar morges og saa at det vrimlet av folk i huset, ble vi rimelig overrasket!

Baade venner, familie, medstudenter og naboer var kommet for aa hoere Osmara snakke om faget sitt, og det var et spesielt og roerende oeyeblikk da sensoren leste opp bedoemmelsen og Osmara fikk taarer i oeynene. Foerst visste vi ikke om det var bra eller daarlig, men da alle rundt oss smilte og graat om hverandre, skjoente vi at hun hadde bestaatt :o)

DA skal vi si det ble fest! Og ikke bare for Osmara, familien og vennene. Neida - her danset sensorer, opponenter, laerere og ALLE sammen! Folk skaalte i rom, vin og oel, vrikket hofter til hoey salsamusikk, spiste kake, lo og koste seg. Vi svingte oss masse vi ogsaa - til stor jubel fra de lokale :o).

Festen varte fra kl. 13:00 - 17:30 ca. Saa gikk alle hjem, vi spiste middag og alt var som foer igjen.
En spesiell dag som vi sent vil glemme!

Las comidas en Cuba - maten paa Cuba

Hvis du trodde det gikk i saftige biffer og spennende sauser paa de fine restaurantene her, tok du GRUNDIG feil! Det er ganske begrenset utvalg av raavarer, men heldigvis bor vi hos en fantastisk husmor som steller godt med oss og vet aa gjoere det beste ut av de raavarene som er tilgjengelige. Det eneste er at vi begynner aa bli rimelig lei EGG til frokost: Kokt EGG, speilEGG, omelett osv. For ikke aa snakke om lyst, toert broed.

Naar det er sagt - resten av frokosten er HERLIG! Friske frukter hver eneste dag - enten delt i store biter, eller i deilig fruktsalat. Fruktutvalget bestaar av ananas, mango, banan, guayana mm. Vi faar ogsaa ferskpresset juice av ulikt slag hver dag, og deilig, cubansk kaffe. NAM!

Lunsj pleier vi aa spise ute. Da gaar det som regel i pizza el. noe annet lettvint. Vi har provd oss paa vanlig, tradisjonell mat til lunsj ogsaa, men da ligner det for mye paa middagen. I dag proevde Anette seg paa "Espagueti con pesto" paa en italiensk restaurant, men det var en heller smakloes opplevelse. MASSE spaghetti, hvitloek MED skall (!), noe olje og litt pizzakrydder... Pizzaen paa samme restaurant er derimot ganske god.

Middag spiser vi paa Casaen stort sett hver dag. Vi kan velge mellom kylling, fisk, hummer, smaa scampi eller svinekjoett. Prisen er den samme uansett - tilbehoeret ogsaa! :o) Det bestaar av boennesuppe, ris, kokt/stekt banan (ikke banan som hjemme - smaker nesten potet), kokte, groenne, lange groennsaksgreier som vi ikke liker saa godt, samt tomat og agurk i skiver.
Selv om det er noe ensidig tilbehoer, er det veldig god (og MASSE) mat hos Fermina!

Dessverre ingen bilder her fra Trinidad...

Da det kun er en "internettkafe" her i Trinidad, og maskinene er sperret for opplasting av bilder, maa vi dessverre vente til vi er i Santiago med aa legge inn bilder paa innleggene. Men - den som venter paa noe godt, venter ikke forgjeves ;o)

¡Montar a caballo (ri paa hest)!

I gaar hadde vi en spesiell tur paa hesteryggen i Trinidads "jungel". 5 minutters gange unna huset der vi bor, var gaarden hvor turen startet. Vi fikk hver vaar hest som var veldig taalmodig med oss. Det var verre med guiden som pisket oss framover og ropte og hoiet.

Etter aa ha travet over stokk og stein, gjennom busker og kratt, forbi firfisler og store insekter, over hoeyder med nydelig utsikt og over jernbanespor, kom vi ned til en sukkerplantasje hvor vi fikk komme inn paa gaarden til sukkerbonden. Sukkerbonden var et eneste stort smilefjes, og han inviterte oss med paa aa smake ferskpresset "sukkerjuice". Det var veldig godt! Etterpaa spilte han gitar og sang, og vi danset salsa paa gaardstunet.

Rideturen videre gikk over en elv og forbi okser, geiter og kyr, foer vi kom til et elveleie hvor vi bandt hestene fast og gikk videre uten guiden til fots. Vi skulle nemlig opp til en foss hvor det var mulig aa bade. Etter 5 minutters gange, kom vi fram til den lille fossen hvor det var en stor kulp vi kunne bade i. Vannet var forfriskende og kaldt (!), og det var herlig med en dukkert foer vi skulle ri tilbake.

Vi hadde nok overvudert vaar egen utholdenhet - det var ikke bare bare aa trave i timesvis for to uerfarne ryttere. Det merker vi godt i dag... ;o)

Practicamos, practicamos, practicamos!

Mandag hadde vi vaar foerste totimersleksjon med spansk. En interessant begivenhet da spansklaereren ikke snakker engelsk! Her gaar det i verbos, substantivos, articulos definidos, plural, singular, masculinos, femininos etc. etc. ¡Det er sinnsykt mange ord aa laere i et spraak! ¡For ikke aa snakke om setningsoppbygging og boeying av verb!

Boekene til laereren vaar, Alina, ligner paa skoleboekene foreldrene eller besteforeldrene vaare sikkert hadde: Skrevet paa skrivemaskin og greier. ^^ Men det funker bra, det! Hun har i tillegg faatt et par boeker fra tidligere utenlandske stundenter, saa blir vi gode nok i spansk, har vi mulighet for aa laere russisk og nederlandsk ogsaa ;o)

Alina er en sprudlende og erfaren dame, og vi maa vel kunne si at hun har bra taalmodighet med oss. Hun er veldig flink til aa bruke kroppsspraaket, saa vi forstaar det aller meste - hvis ikke faar vi beskjed om "buscar, buscar" (let, let (i ordboken)).

Vi har oevd som bare det de siste dagene, og det gaar virkelig framover! Vi har til og med faatt skryt for at vi er flinke. Veldig kjekt! :o)

Bursdagsfeiring paa Cuba er ikke feiring som vi er vant til...

"Festen" paa soendag var ikke akkurat fest. Fermina hadde bursdag og hadde fortalt oss at hun skulle spandere middag og alt siden det var "aniversario". Vi dresset oss opp og trodde det skulle vaere langbord, en droess med familiemedlemmer og FULL FEST, men det var egentlig veldig rolig og uformelt. En gjeng satt ute og spilte Domino og drakk rom, ungene lekte og Fermina sto over grytene. Alle forsynte seg med mat naar det passet dem, og satte seg ned der det passet (paa bakken, inne, ute i en stol etc.). Det var dekket paa til oss inne, saa der satt vi alene.

Annerledes enn vi hadde tenkt altsaa, men SUPERGOD mat!! Vi fikk hver vaar halve hummer, nydelig tilberedt, og herlig fiskefilet. Etter maten spilte vi ogsaa Domino, og naa er vi blitt ganske drevne :o). Baade Fermina og mannen, Juan, elsker aa spille Domino, og vi tar en runde nesten hver kveld. Goey!

Etter mye om og men: Endelig paa plass i La Casa Fermina, Trinidad!

Naa har vi vaert i Trinidad siden fredag, og det var litt av en start vi fikk her! Da vi gikk av bussen, fant vi ut at vi hadde mistet lappen med adressen til huset der vi skulle bo. Det var nok av innpaaslitne folk som ville at vi skulle bo hos dem, og vi proevde etter beste evne aa si paa spansk at vi allerede hadde et sted vi skulle bo. Det eneste vi husket, var at damen som drev Casa Particular (privathuset), het Fermina, og at gaten het Simon Bolivar. Plutselig var det en fyr som sa han kjente Fermina og skulle vise oss veien. Vi ble ledet langt paa villspor og traff en dame som presenterte seg som Fermina, men det var imidlertid feil Fermina... Veldig ubehagelig naar vi nesten ikke forstaar spraaket og ikke visste om vi ble lurt eller ei. Omsider, etter MYE vandring i steikende sol og med til sammen over 30 kg. lesset paa ryggene vaare, fant vi til slutt riktig Fermina.

La Casa Fermina er et supert sted aa bo. Fermina lager KJEMPEGOD mat til oss (endelig god mat :o)!) som vi spiser ute i en koselig og stor bakhage. Det er kun vi som er gjester i huset; ellers bor Fermina der sammen med mannen, faren, datteren og barnebarnet. Resten av familien er innom til stadighet (tror de bor vegg i vegg), og vi hilser stadig paa nye folk!

I dag har Fermina 56-aars dag, og vi skal faa vaere med paa stor fest!! Naa oever vi for fullt paa spansken, for her snakker de LITE eller ingenting engelsk. Forberedelsene til festen er allerede i full sving - da vi gikk i formiddag slipte de kniver og kom drassende med to svaere fisker og masse hummer. Vi gleder oss!

(Bilder kommer senere)

Hola, La Habana de Cuba!

Mandag kveld landet vi i Havana - nesten et doegn etter at vi hadde forlatt Norge. Her er kontrastene store, og her er en kort oppsummering saa langt:

                                                                   Et typisk bybilde

* Hotellet vaart er nydelig og ligger perfekt til, midt i hjertet av Havana.

* Maten er lite aa skryte av, men kaffen er kjempegod!

* Gatene er fulle av liv, og trafikken bestaar for det meste av gamle amerikanske biler, ladaer, hestedrosjer og sykkeldrosjer.

* Alle vil vaere vennene vaare - saa lenge de kan tjene noe paa det.

* Vi hoerer musikk overalt, og de fleste restaurantene har live musikk (vi ble lurt til aa kjoepe en cd av foerste og (langt fra)beste band.

* Vi har med vilje latt oss lure x antall ganger (very cheap, best for you osv.), da vi vet at kommunismen raar og at cubanere i snitt ikke tjener mer enn 75,-/mnd.! Ergo livnaerer de seg paa aa lure turister. Det er faktisk mer attraktivt for cubanerne aa jobbe i turistbransjen (da kan de faa tips), enn aa jobbe som laerer, lege osv.!

* Vi har erfart at offentlig ansatte ofte er sure og late, og at cubanere ikke slipper inn alle steder turister slipper inn.

* Her er det langt fra "Syden-vaer" - regnet har virkelig plasket ned disse dagene, og Tor snekrer for fullt! Det regner ikke hele tiden, men spesielt om ettermiddagen.

* En middag kan smake bedre paa en strandkafe med palmetak og sand til gulv, enn i restauranten paa et 4-stjerners hotell.

* Cuba har mye fargerik kunst aa by paa.

* Etter aa ha stilt spoersmaal til folk paa spansk, og gjentatte ganger ikke forstaatt svaret i det hele tatt, har vi funnet ut at vi kanskje boer holde oss til engelsk til vi forstaar spansk bedre.

* Cubanerne er skikkelig flinke til aa slaa seg loes paa dansegulvet, og vi proever aa henge med etter beste evne.

* Oel og vann koster det samme.

Alt i alt koser vi oss paa tur, og er veldig spente paa morgedagen, da vi skal dra med buss til Trinidad hvor vi skal bo hos vertsfamilie i 3 uker. Mer oppdatering (og flere bilder) kommer senere, da her er koe paa den ene av de to pcene som er tilgjengelig her paa hotellet (og det tar flere min. aa laste opp ett enkelt bilde).

Hasta luego!

Paa Casa de la Musica med Mojito i glassene.

Far og soenn spiller fotball paa Playas del Este (utsikt fra "restauranten" vaar)