Syk, syk og atter syk!

Som nevnt i forrige innlegg, ble vi matforgiftet paa en strandkafe utenfor Santiago en av de siste dagene vaare paa Cuba. Da vi gikk til hostellet den kvelden kjente Jarle seg uvel, og ikke lenge etter at vi hadde kommet paa rommet begynte loepeturene mellom seng, toalett og boette. Midt paa natten vekket Jarle Anette, og da var han helt utmattet. Etter at Anette hadde stelt litt med Jarle, var det hennes tur til aa loepe. Vi hadde saa kraftige byger med baade oppkast og diare, at vi til slutt maatte paa sykehus, da vi var helt tomme innvending og utrolig slappe og svake. Anette fikk intravenoest, mens Jarle maatte drikke en mikstur med noedvendige mineraler og vitaminer.

Etter noen timer med soevn paa sykehuset, ble vi sendt hjem igjen, men vi var langt fra friske da heller. Heldigvis var Jarle oppegaaende nok til at han klarte aa gaa ut paa jakt etter broed og vann. Da han kom tilbake var det tidlig kveld, og vi hadde ca. 12 timer til vi skulle reise videre fra Cuba til Mexico, med fly fra Santiago til Havana og videre derfra til Cancun. Turistvisumet vaart gikk ut den dagen, saa vi hadde ikke noe valg: Vi MAATTE klare aa pakke og komme oss av gaarde neste morgen. Heldigvis klarte vi aa faa i oss litt broed og holde paa det, og etter en natt med mye soevn, klarte vi utrolig nok aa komme oss paa flyplassen, og selv om det ikke var en festlig opplevelse, gikk flyturene etter forholdene ganske greit.

Etter ankomst Cancun og det nydelige hotellet Avalon Baccara, dristet vi oss til aa proeve en skikkelig middag, men ikke noe mer avansert enn pasta. Formen begynte aa bli bedre, men vi var rimelig slappe fortsatt. Morgenen etter den foerste natten i Cancun, vaaknet Anette opp pottetett med oere- og halsverk, noe som fremdeles henger i, selv om hun er betraktelig bedre naa.

Altsaa ikke den starten paa Mexico vi hadde haapet paa, men det viktigste er at vi blir helt bra og at vi tar godt vare paa hverandre, saa faar bading og opplevelser komme naar det kommer.

PS: Grunnen til at vi vet med ganske stor sikkerhet at vi ble matforgiftet og at det var etter besoek paa strandkafeen paa playa Siboney, er at vi snakket med en amerikaner i taxien paa vei til hotellet her i Cancun, og at han spurte om vi ikke tilfeldigvis hadde spist fisk paa en kafe paa stranden Siboney utenfor Santiago... Han hadde nemlig opplevd akkurat det samme! Hva er oddsen for det, liksom? Saa naa lurer vi faelt paa hvordan det gikk med vaare svenske venner som skulle dra fra Cuba dagen foer oss...