Lanquin og flaggermusgrotten

Torsdag morgen var det igjen tid for lang busstur - denne gangen til avsidesliggende Lanquin. Vi hadde egentlig tenkt aa droppe denne lange turen nordover, men ble overbevist om aa dra etter at de aller fleste vi har snakket med har sagt at Lanquin og naerliggende Semuc Champey har vaert et av hoeydepunktene i Guatemala. Dermed bestilte vi like godt en pakketur paa tre dager og to netter, inkludert transport, overnatting paa El Retiro, samt utflukter til Grutas de Lanquin og Semuc Champey.

Utsikt over Lanquins aaser

Etter aa ha kjoert i seks timer i minibuss med rykk og napp-kjoering, ble vi glade da vi saa avkjoeringen til Lanquin og skiltet hvor det sto at det kun var 11 km. igjen. "Jippi, nesten to timer tidligere enn forventet!", tenkte vi, men vi skjoente fort at 11 kilometer kan ta MEGET  lang til med en fullastet Hiace paa humpete og steinete landevei.

El Retiro lodge

Etter naermere to timer gjennom busker og kratt, med x antall nervepirrende passeringer av moetende trafikk, kom vi til den lille landsbyen Lanquin. Vi sjekket inn paa El Retiro - en lodge som ligger vakkert til ved en elv, med utsikt over groenne aaser. Her ble vi tildelt en hytte hvor vi plasserte tingene vaare, foer det var tid for grottevandring.

Ser du hva denne formasjonen ligner paa?

En pic-up fraktet oss til flaggermusgrottene - et sted du ikke vil besoeke hvis du er moerkredd eller har et snev av klaustrofobi. Utstyrt med hodelykter, beveget vi oss et par hundre meter innover i kalksteinsgrotten. Her har vannet gjennom tusener av aar laget de mest fantastiske formasjoner og ganger i fjellet. Et ypperlig tilholdsted for kjempestore skorpionedderkopper, mus og ikke minst flaggermus.

Like etter at vi kom inn, fant guiden vaar et "lite" eksemplar av skorpionedderkoppen. Den vandret paa rundgang blant gutta boys, mens Anette kunne styre sin begeistring og takket nei til aa holde dette langbeinte krypet.

Etter aa ha vandret en stund til, maatte vi opp gjennom en saa trang passasje at guiden vaar bokstavelig talt maatte loefte hver og en av oss opp til neste plataa. Noe spesielt aa bli dratt rett opp etter en haand. Naa var vi kommet til flaggermusenes tilholdssted, og klokken var omtrent spsietid for dem. Hver eneste dag paa noeyaktig samme tidspunkt, flyr tusener av flaggermus ut av grotten for aa finne mat. Lydloest og SUPERFORT floey det plutselig enorme svermer flaggermus rundt oerene vaare, men ingen fare: Flaggermusen er en racer paa aa navigere! Den orienterer seg ved hjelp av ekkolokalisering, som vil si at den sender den ut høyfrekvente lyder med vingeslagene. Når lyden reflekteres, danner flaggermusen et bilde ved hjelp av ekkosignalene, og den kan dermed styre perfekt unna alt som kommer i veien. Lyden er mer høyfrekvent enn hva mennesker kan oppfatte. Ganske imponerende med andre ord. I over 20 minutter satt vi paa en klippe ved inngangen til grotten og saa paa svermene som floey ut i natten.

Jarle "spiser" flaggermus

Skeptisk!?

En liten kar vi traff paa veien

Da vi kom tilbake til El Retiro, var det tent stearinlys paa langbordene paa uterestauranten nede ved elven, og vi spiste en deilig middag og pratet med et dansk par som delte bord med oss. Hyggelig!

En lang, men absolutt innholdsrik dag!