San Cristobal de las Casas

5 timers humpete busstur paa svingete fjellveier skulle til for aa komme fra Palenque til den sjarmerende kolonibyen San Cristóbal de las Casas. Dette er en av de byene i Mexico hvor det bor flest Mayaer i dag.

Da vi kom ut av bussen til deilig "Sommer-Norge temperatur", sjekket vi inn paa Backpacker´s hostel som er kjent for aa vaere et av de bedre hostellene i denne delen av landet. Endelig skulle vi vare i ro paa samme plass i mer enn to dager, noe vi virkelig behoevde her da byen har masse aa by paa. Foerst kan vi nevne det bugnende markedet med fantastisk haandverk; alt fra leker og klaer til duker og smykker. Hadde det ikke vaert for Jarle ville Anette gaatt fullstendig av hengslene og kjoert budsjettet vaart rett i groeften! Ellers har denne byen nydelige kirker, smaa gaagater med spennende butikker som selger kvalitetsprodukter og koselige kafeer med herlig kaffe.

Som nevnt har byen mange kirker, og nettopp da vi var her hadde kirken naermest hostellet 100-aars jubileum. Dette ble feiret hele uken - paa en mindre festlig maate syntes vi: Baade dag og natt, foer hver hele time, hver hele time og etter hver hele time, brakte det loes med fyrverkeri og band som spilte 24 timer i doegnet, i tillegg til marsjerende korps som spilte utenfor vinduet vaart klokken fem om morgenen. Dermed ble det ikke saerlig god soevn om natten, men det var godt aa endelig kunne sove uten vifte og air-con, men med tykke, deilige ullpledd istedenfor.

Paa hostellet var det god stemning om kveldene - med et stort baal i den frodige bakhagen. Her ble vi kjent med folk fra hele verden, og kunne baade faa og gi reisetips. To av tipsene vi fikk var aa dra paa utflukt til Canyon Sumidero, samt besoeke den lille religioese, uavhengige landsbyen San Juan Chamula, hvor det kun bor Mayaer. To vidt forskjellige, men spennende opplevelser...


CANYON SUMIDERO OG ZOOMAT

Loerdag var det duket for naturopplevelser og dyreliv da vi dro til Canyon Sumidero med 1 km. hoeye klipper. Gjennom canyonen renner elven Grijalva som strekker seg over delstatene Chiapas og Tabasco og munner ut i Mexicogolfen.

Vi fikk sitte fremst i den lille baaten, og ble ganske imponert over de hoeye klippene og fossefallene. Bortsett fra vidt forskjellig flora og fauna, og noe skitnere vann, kunne dette minne litt om vestlandsfjordene vaare. Fuglelivet var imponerende, men hoeydepunktet var likevel aa se krokodillene som laa og solte seg langs elvebredden. Batturen vaar fortsatte helt til vi kom til en diger demning, bedre kjent som vannkraftverket Chicoasen. Dette kraftverket er en av Mexicos viktigste stroemforsyningskilder.

Etter baatturen dro vi til Chiapas-hovedstaden Tuxtla Gutierrez, hvor vi besoekte dyrehagen Zoomat. Det spesielle med denne dyrehagen er den naturtro settingen hvor man flere steder nesten foeler at man er i regnskogen istedenfor en dyrepark. Her saa vi blant annet flere krokodiller, jaguarer, pumaer og en ozelot som var saa selskapssyk at den faktisk stroek seg fram og tilbake langs kanten paa buret, en halvmeter fra oss :o) I motsetning til mange andre dyrehager, virket det som om dyrene her hadde det godt. Heldigvis!

SAN JUAN CHAMULA

Det var en regnfull dag da vi satte oss i bussen til San Juan Chamula; en liten Mayalandsby hvor mennene gaar med saueskinnsvester og kvinnene med tykke ullskjoert og nydelig broderte Huipil-bluser. Landsbyen er kjent for aa ofre kyllinger i kirken, samt drikke Cola for saa aa rape ut onde aander.

Etter aa ha spist en stor lunsj med drikke for under femtilappen til sammen, beveget vi oss mot markedsplassen og kirken. Markedet var et eneste stort kaos, med vanvittig mye soeppel flytende omkring. Etter aa ha betalt turistavgift for aa komme inn i kirken, samt kjoept noen armbaand av noen jenter, gikk vi inn i den nydelige bygningen. Der var det litt av et syn som moette oss: Istedenfor kirkebenker var gulvet dekket med lange furunaaler, og paa bordene, alterne og paa gulvet brant det tusenvis av smaa stearinlys. Over alt satt det folk paa gulvet og ba - alle med et titalls stearinlys hver foran seg. Pepsi- og Colaflaskene saa vi ogsaa, men det var ingen ofring av kylling denne dagen.

Etter at vi naa har tilbrakt to og en halv uke i kun en liten del av Mexico, kan vi trygt konstantere at dette landet har utrolig mye aa by paa, og det spoers om vi ikke maa tilbake ved en senere anledning.