Dykking, dykking, dykking!

Med to vidt forskjellige kurs og null erfaring kontra masse erfaring, var det naturlig nok to forskjellige opplevelser for oss to paa dykkekurs. Her vil vi fortelle om hvordan vi opplevde de to kursene.

Anette paa PADI Open Water kurs

Etter aa ha sett fem kapitler PADI-film, hatt x antall quizer og én eksamen, var jeg klar for aa gaa i vannet med dykkerutstyr for foerste gang. Med tusen ting i tankene, som for eksempel aa ikke holde pusten under vann fordi lungene kan sprenges (!), var jeg rimelig nervoes da jeg tok et langt steg ut fra bryggekanten og landet i vannet med et stort plask.

 

Nervoes? Neida...

Foerst var det tid for aa bli vant til aa puste under vann, deretter moette jeg gjoere diverse oevelser. Oevelsene besto blant annet i aa fylle masken med vann, ta av masken helt og puste ett minutt uten, for saa aa ta den paa igjen og toemme den for vann. Alt dette under vann, ja! En annen oevelse besto i at instruktoeren stengte lufttanken, for at jeg skulle faa en foelelse av hvordan det kjentes aa gaa tom for luft. En tredje oevelse besto i aa "miste" munnstykket ut og hente det tilbake igjen (og for all del ikke holde pusten!). Med alle disse mindre festlige oevelsene lurte jeg paa om dykkingen egentlig var noe for meg...

Foerste gang under vann

Neste dag var det tilbake i vannet igjen. Naa var det oevelser paa dypt vann (3m.), og i tillegg til repetisjon av gaarsdagens oevelser, skulle jeg ogsaa oeve paa aa kontrollere flyteevnen under vann. Jeg moette ogsaa simulere en kontrollert noedoppstigning og svoemme uten maske paa. Etter nok en stressende oekt i vannet, var det tid for "ordentlig" dykking. Jeg moette resten av gruppen min, Katelin fra England og Raphaël fra Belgia. Sammen med instruktoer Johno, dro vi ut med baat til et av de mange naerliggende revene. Vi skulle gjoere to dykk, og det foerste skulle kun vaere goey - uten noen oevelser!

Naa skal jeg si opplevelsen ble en ganske annen! Paa foerste dykket var det ingen stress med obligatoriske oevelser, og vi sank rolig ned til en helt ny verden. Vannet var krystallklart, og fargene fantastiske. I buddy-par svoemte vi rolig bak Johno mens vi saa blant annet fargerike papegoeyefisker, hageaal, barracudaer, maneter og utrolige koraller. All tvil ble feid til side: Dette var fantastisk!

Teamet: Raphaël, Anette og Katelin. Instruktoer Johno i bakgrunnen

Dykk nummer to besto av repetisjon av tidligere oevelser, mens dykk nummer tre og fire, dagen etter, besto av nye ting. Vi moette blant annet gjoere en kontrollert noedoppstigning, bytte mellom munnstykket og aa blase luft i BCDen (vesten) manuelt, samt navigere med kompass. Vi fikk selvfoelgelig ogsaa tid til aa se paa alt det vakre rundt oss. Da vi kom til overflaten etter dykk nummer fire, kunne jeg kalle meg selv sertifisert PADI Open Water dykker :o)





Fornoeyd...



... og sertifisert!





 Resten av dykkeopplevelsene mine var bare moro. Paa de fire "Fun dives'ene" jeg hadde, saa jeg blant annet piggrokke, barracuda, froskefisk, englefisk, papegoeyefisk, murene og utallige andre fargerike arter. Noen av det mest fantastiske var aa svoemme med en stor havskilpadde. Den var ikke redd i det hele tatt, og beveget seg sakte rett foran nesen paa meg. For ikke aa snakke om det glimtet vi fikk av en stor hvalhai: Da vi var paa vei med baaten til det aller siste revet vi skulle besoeke paa Utila, saa vi plutselig at fuglene floey lavt, og at sjoen kokte av tunfisk. Et godt tegn for at det er hvalhai i naerheten, da tunfisken og hvalhaien livnaerer seg paa det samme: krill og plankton. Plutselig saa vi en finne skjaere gjennom vannkanten like ved siden av baaten. Naa var det bare aa faa paa seg svoemmefoetter, maske og snorkel og hive seg i vannet. Da jeg tittet ned under overflaten, saa jeg er stor, graaspettet hvalhai like under meg! I loepet av 30 sekunder var den borte, men det var likevel en utrolig opplevelse.





Verdens stoerste fisk...



...hvalhaien!





Etter aa ha oppdaget den spennende verden som finnes under vann, gleder jeg meg bare til jeg kan dykke med min kjaere :o)

Jarle paa PADI Advanced Open Water kurs

Ettersom jeg hadde dykkerlappen fra foer og i grunn var godt fornoeyd med det, hadde jeg egentlig ingen planer om aa avansere i gradene da vi satte kursen mot Utila. Jeg hadde tenkt tanken tidligere og holdt meg til det, tenkt at advanced sikkert var litt for advanced for meg. Da Anette fikk informasjon om sitt kurs, satt jeg med en gjeng paa bryggekanten paa UDC og pratet med noen ansatte om hvilke muligheter vi hadde. Jeg bestemte meg egentlig foerst for en tidykk-pakke, som iallefall skulle innebaere et nattdykk og et vrakdykk, men ombestemte meg da jeg fikk vite hva advanced kurset egentlig innebar. Fem "adventure-dives" med tilhoerende kunnskapsrapporter og to gratis "fun-dives" i tillegg til selve sertifiseringen for aa naa 30m! All tvil var borte, jeg ville bli Advanced Open Water Diver! Det samme valget tok Max og Vanessa fra Canada. Instruktoeren vaar Sarah ga oss ytterligere informasjon om kurset, og vi fikk en liste over hvilke dykk vi kunne velge mellom. Dyp- og navigasjonsdykk var obligatoriske, saa da gjensto det aa velge tre til.

Briefing paa kaien

Allerede neste morgen begynte kurset. Jeg ble "buddy" med divemaster-laerling "Bourne" og stroemdykk var foerste dykk ut. Poenget med et stroemdykk er at man kan svoemme naermest uanstrengt langs f.eks. et langt rev, og la stroemmen gjoere jobben. Man hopper altsaa i vannet i den ene enden av revet, og blir plukket opp av dykkerbaaten i den andre.



Det andre dykket for dagen var et saakalt "peak performance buoyancy dive", eller paa godt norsk et "bare lek og moro dykk". Det gaar ut paa at man utfoerer mange forskjellig oevelser for aa finpusse bevegelser, smidighet og flyteevne under vann. Aa svoemme igjennom en rekke med ringer hoeres kanskje lett ut, men aa gjoere det oppned med en stor flaske paa ryggen, var faktisk vanskeligere enn jeg trodde. Neste oevelse krevde stor konsentrasjon og taamodighet. Et blylodd sto paa hoeykant paa bunnen og jeg svevde ca. en meter over det i loddrett tilstand og med hodet nedover. Ved hjelp av kun aa puste inn og ut, senket jeg meg sakte nedover litt etter litt for aa til slutt dunke blyloddet over ende med munnstykket uten aa roere sandbunnen. Den som gjorde det maatte pent begynne helt paa nytt.

Peak Performance Buoyancy

Etter noen timer paa land skulle jeg og "gjengen" min i ilden igjen. Det var tid for nattdykk. Sarah instruerte oss ekstra noeye, og utstyrt med dykkerlykt hoppet vi ut i det nesten svarte vannet. Spennende! Naar man dykker i moerket virker alt veldig annerledes enn i dagslys, alt er svart bortsett fra der man lyser med lykten. "Bourne" hadde et godt nattoeye og viste meg flittig baade blekksprut, hummer og reker. Tusenvis av knoettsmaa blodmarker ble selvlysende av lyset fra lyktene vaare og svevde rundt oss overalt. En perfekt

avslutning paa en laererik dag.



Klar for...



...nattdykk!

 
Dypdykk sto paa plakaten da jeg troppet opp paa UDC neste morgen. Og istedenfor aa dykke ved et rev, skulle vi dykke ned til et vrak! Sakte og rolig begynte nedstigningen langs en line som var festet til vraket. De foerste fem metrene saa jeg kun blaatt hav under meg. Ved rundt ti meter kunne jeg saavidt skimte noe der nede i dypet, og for hver nye meter aapenbarte det seg en stor fraktebaat som hadde forlist i 1998. Etter noen minutter var maalet naadd, 30 meter! Vi satte oss paa kne paa bunnen, og Sarah og "Bourne" viste oss noen eksperimenter. En tom vannflaske som de hadde med seg var blitt helt komprimert av trykkforskjellen. Sarah blaaste litt luft i den, og vips var den tilbake i sin normale form. Det krydde med fisk i, rundt og over fraktebaaten, og etter aa ha utforsket den litt, begynte vi oppstigningen. Da vi naadde rundt tyve meter begynte jeg aa faa vondt i det ene oeret, og jeg forstod at jeg hadde faatt en "reversed block". Jeg og Sarah sank litt ned igjen og ventet for aa se om det ville gaa over. Smerten ville imidlertid ikke gi seg, men jeg matte jo opp! Trygt assistert av Sarah, naadde jeg overflaten - en lettelse! I tillegg til trommehinnen min, var foroevrig ogsaa plastflasken paa bristepunktet...



Vel tilbake paa land sa legen at jeg ikke fikk dykke paa en maaned, og dermed kunne jeg dessverre ikke fullfoere kurset mitt paa Utila. Naa satser jeg paa aa faa gjort det unna foer vi naar Galapagos.

Dykkeparadiset Utila

Paa Anette sin bursdag, 1. september, dro vi med morgenbaaten fra La Ceiba til den minste oeyen i oeygruppen Bay Islands, Utila. Planen var aa komme hit dagen i forveien, men saann gaar det naar man tror det gaar baater fra fastlandet hele dagen, og det viser seg aa kun gaa to avganger daglig. Saa, etter en natt i kjipe La Ceiba, med kjip mat og kjipt hostell, var vi endelig paa plass paa oeyen vi har hoert skal vaere et av verdens beste og billigste steder aa dykke.Hvorfor det er billigst vet vi ikke, men det er regnet som best av flere grunner. Foruten den bekvemmelige prisen, kan Utila by paa verdens nest stoerste korallrev, the Mesoamerican Barrier Reef System, som strekker seg fra Bay Islands til Mexico. Utila er ogsaa den eneste av Bay Islands og en av de faa stedene i verden at verdens stoerste fisk, hvalhaien, beveger seg (forholdsvis) naer land.

Ved dykkesenteret

Saa snart vi hadde satt foettene vaare i land paa Utila, ble vi frivillig kastet inn i en Utila Dive Centre (UDC)-van som fraktet oss til hostellet Mango Inn. Vi hadde lest paa forhaand at baade dykkersenteret og hostellet skulle vaere to av oeyens beste alternativer, saa vi trengte ikke la oss overtale. Etter en rundtur hvor vi fikk se rommene og hostellets bassengomraade (!), ble vi tildelt et privatrom som var saa aa si gratis om vi valgte aa dykke med UDC. Deretter ble vi kjoert til dykkesenteret hvor vi ble presentert for de ulike kursene de hadde aa tilby. Folkene paa UDC virket baade hyggelige og profesjonelle, saa det tok ikke lang tid foer Anette hadde meldt seg paa PADI Open Water-kurs og Jarle paa PADI Advanced. UDC´s beliggenhet var ogsaa helt super - med en lang brygge med flere solterasser. Det gikk ikke mange minuttene foer Jarle strippet til boxeren og hoppet fra tremeteren. Herlig med saltvann igjen! Anette begynte rett paa teorien, mens resten av bursdagen ble feiret rolig med god mat og drikke.

The Mango Inn

Krystallklart vann!

De neste dagene var baade intensive og goeye, med mye nytt som skulle laeres (mer om selve dykkingen i et eget innlegg). Personalet paa UDC var fantastiske, og bi ble kjent med mange nye folk. Noen av de vi ble best kjent med, var dykkerteamene vaare. Anettes team besto av den engelske instruktoeren "Johno", Anettes buddy Katelin som ogsaa var fra England, og belgiske Raphael. Jarles team besto av den engelske instruktoeren Sarah (mange engelskmenn ja!), samt det fransk-kanadiske paret Max og Vanessa. Max og Vanessa var paa vaar alder, faktisk litt eldre (endelig!), og vi hadde noen koselige middager sammen med dem. En av de siste kveldene, inviterte Johno hele gjengen ut paa indisk restaurant. Vi hadde en kjempekoselig kveld som vi avsluttet paa fantastiske "Treetanic" - en kunstnerisk utsmykket bar som er bygget slik at det ser ut som om man befinner seg oppe i et tre (noe man delvis gjoer). Man kan gaa over en bro til en liten paviljong, og gaar man lenger kan man slaa seg ned i en hengekoeye eller paa en disse (huske). Overalt er det ulik glass- og mosaikkunst. Et orginalt sted!

Treetanic

Hostellet vaart Mango Inn var det perfekte sted aa tilbringe tid. Ved det herlige bassengomraadet traff man som regel kjentfolk, og det var nydelig aa starte hver eneste morgen med en dukkert. En ettermiddag da vi duppet i bassenget, kom en fyr fra Australia med en slange (!) i hendene. Den hadde han funnet paa kjoekkenet paa hostellet, hvor han fanget den med en blender og dro den ut etter halen. Etter dette gikk fyren bare for "The snake guy". Litt hyggeligere vesener var det imidlertid ved Mango kafe. Her flakset det nemlig kolibrier rundt stoett og stadig, og i tillegg til aa servere deilig, steinovnsbakt pizza, var stedet supert naar det gjaldt aa treffe kjentfolk.

Slangen ved bassenget

Da tirsdagen kom, var det hardt aa baade ta farvel med alle de kjekke folkene som vi hadde moett via UDC, men ogsaa den sjarmerende, late, karibiske oeyen i seg selv. Utila er et sted vi gjerne kunne tenkt oss aa besoeke igjen!

Anette med buddy Katelin og Bourne

Den ene solterassen paa UDC

Jarles gjeng: Bourne, Jarle, Vanessa, Max og Sarah foran

Copán ruinas

Den 30. august, etter en 9-timers busstur fra Panajachel via Antigua, krysset vi grensen til Honduras og ankom Copán ruinas i 19-tiden. Da det var fullt paa Vía Vía - som vi hadde lest skulle vaere et supert hostell og kafé - innlosjerte vi oss paa billigste alternativ med varmtvann i dusjen. Etter en god og varm dusj, gikk vi tilbake til Vía Vía og spiste deilig thaimat. Vi tok kvelden tidlig, for aa vaere opplagt til morgendagens ruinbesoek, samt reisen videre mot Utila.

Slik saa den imponerende Mayabyen ut en gang

Neste morgen besoekte vi en av Honduras´mest populaere serverdigheter, Copán-ruinene. Copán regnes som en av de aller viktigste Mayasivilisasjonene, og var saa godt utviklet kulturmessig, at ruinebyen ofte blir kalt Mayaverdens Paris. Her finnes utrolige skulpturer, relieffer og hieroglyfer som er meget godt bevart.

Like etter billettluken, foerte en grusvei oss gjennom skogen til den store "Plaza de las Estelas". Paa veien saa vi store Ara-papegoeyer og noen dyr som lignet paa en blanding av hamster og tapir, paa stoerrelse med en katt. Paa den store plazaen aapenbarte det seg noen forseggjorte og bemerkelsesverdige statuer som var usedvanlig godt bevart. Til hoeyre for den store plassen saa vi den fantastiske hieroglyfiske trappen - en massiv trapp (ser ut som ene siden av en pyramide) med 63 trappetrinn som alle er dekket med tusener av hieroglyfer. Hva hele teksten betyr, er ennaa ikke fullstendig oversatt og tolket, men det skal vissnok vaere en historie om de kongelige som levde her.

Den hieroglyfiske trappen foer...



...og naa

Etter aa haa sett Akropolis - omraadet paa toppen av den hieroglyfiske trappen - hvor de kongelige bodde, fikk vi gaa inn i en tunnel under et av de best bevarte Copán-templene, Rosalila tempel. Gjennom tykt plexiglass kunne vi se den orginale fasaden paa det som var et begravd tempel inntil det ble oppdaget og gravd fram saa sent som i 1989. Ganske spesielt aa ha faatt se dette, da denne tunnelen mest sannsynlig vil bli stengt for besoekende i framtiden.


Utsikt fra Akropolis foer...



...og naa

Et interessant ruinebesoek, om enn litt hastig da vi kun hadde to timer paa oss.



Inne i Rosalila tempel



Inskripsjonenes tempel



Barnehjemsbesoek i Guatemala

Vi venter paa svar og redigering av innlegget fra Unn-Lisbeth, derfor er det foreloepig blankt her... Men den som venter paa noe godt, venter ikke forgjeves! :o)

Spanskundervisning og privatlosji i Panajachel

Panajachel er den travleste og mest moderne av byene rundt Atitlansjoen. Hovedgaten, calle Santander, er virkelig "eye-candy" naar det kommer til lokalt kunsthaandverk. Det bugner av smaa butikker og boder som selger broderte kjoler, vevde duker, billige smykker og tykke ullpledd. Og vi trengte ikke aa prute selv: Var vi det minste noelende til hvorvidt vi skulle ha noe, kuttet butikkmedarbeiderne kraftig ned paa prisen for oss.

Hoeylandet her rundt Atitlansjoen er ogsaa en av de omraadene hvor det lever flest Mayaer i dag, og over alt ser vi mennesker i fargerike, nydelige, haandsydde klaer. Paa den andre siden er ogsaa Mayaene den fattigste folkegruppen i landet, og det er ogsaa blant dem det er mest vold mot kvinner og barn. Bak den flotte, fargerike fasaden skjuler det seg altsaa en moerkere side. Heldigvis er det flere organisasjoner som arbeider for aa hjelpe urbefolkningen, og da spesielt for aa faa kvinnene ut i arbeidslivet, samt sikre skolegang for barna.

Etter aa ha tilbrakt en helg paa hostell, samt besoekt barnehjemmet Smileby (se eget innlegg), begynte vi paa en ny runde spanskundervisning ved spraakskolen Jardín de América. Cirka 1600,- NOK dekket 4 timer undervisning mandag - fredag og 7 dagers innlosjering hos lokal familie, med 3 maaltid per dag - for begge to. Ikke noe aa si paa det!

Vi var spente da vi troppet opp paa skolen mandag 23. august, og hilste paa laereren vaar, 22 aar gamle Olga. Vi skjoente raskt at dette var en laerer med ordenssans og god struktur. Endelig fikk vi et visst system paa alle disse uregelessige verbene! Undervisningslokalet var ute i en liten bakhage, med frukttraer og kolibrier som svirret rundt. Gjennom hele skoledagen hadde vi tilgang paa gratis kaffe, te og vann. Skolen arrangerte ogsaa daglige utflukter og aktiviteter. Da det var lavsesong og kun fem studenter ved hele skolen (inkludert oss), var det dessverre ikke saa mange aa dra paa utflukt med. Amerikanske Kirsten som vi bodde med, var ikke like fornoeyd med sin laerer (en fyr som var mest opptatt av aa snakke (og selv laere) engelsk), men vi vil si oss meget godt fornoeyde med Olga og opplegget vi fikk.

Som nevnt bodde vi hos en lokal famile under oppholdet i Pana. Yeni og familien hennes er en moderne, guatemalsk familie som leier ut rom til turister aaret rundt. En veldig hyggelig familie, en hyggelig pris, men det maa sies at standarden paa rommet vaart var mindre hyggelig. Vi fikk et rom med eget bad, men uten doer mellom bad og soverom, uten varmt vann og som regel uten vann i springen i det hele tatt. Sengen vaar var stor nok, men fjaerene i den gamle madrassen skar oss i ryggen, og sengeloppene koste seg med nordmenn paa menyen... Men alt i alt var det greit nok aa bo der, og maten var ok.

Overskyet over volcan San Pedro

Siste loerdag i Pana dro vi paa dagstur paa innsjoen. Vi skulle innom de tre smaa landsbyene; San Pedro, Santiago og San Antonio paa veien. Denne morgenen kom skyene fort - og de forsvant ikke - saa vi fikk dessverre ikke det riktige inntrykket av det som paa en skyfri dag er et spektakulaert syn. Innsjoen omringes av flere tusen meter hoeye vulkaner, og regnes for aa vaere en av verdens vakreste. Den er ogsaa Mellom-Amerikas dypeste innsjo, med en maksdybde paa 340 meter. Til tross for at vi ikke fikk den optimale utsikten, hadde vi en fin tur, og det var koselig aa rusle rundt i de ulike landsbyenes trange gater og smug.

Det ble en hyggelig avslutning paa vaart opphold i Guatemala da den amerikanske gjengen vi bodde med; Kirsten, Kristen, Christian, Ana og Alyssa, hadde faatt nyss i at Anette hadde bursdag kommende onsdag (takket vaere Jarle). Da vi kom hjem fra turen paa innsjoen, og hadde dusjet og kledd oss for middag, sto hele gjengen klar i spisestuen og ropte "SURPRISE!!" da vi kom inn i rommet. De hadde bursdagshatter paa, hadde laget og hengt opp papirgirlander, og Anette fikk en hjemmelaget krone paa hodet. Yeni var ogsaa informert, og hadde laget tradisjonell, guatemalsk festmat til middag. Jentene hadde ogsaa kjoept karamell-iskake med lys paa, sangria og roedvin. Gjett om Anette ble overrasket! Vi hadde en kjempekoselig kveld som ble avsluttet med dansing og drinker paa to utesteder.

THANK YOU SO MUCH FOR MAKING MY BIRTHDAY REALLY SPECIAL! :o)

Levende vesener vi har sett paa vaar vei

Etter hvert som vi har reist en stund, har vi ogsaa sett og moett mange forskjellige, spennende dyr, fugler, fisker og mennesker. Her kommer en oversikt over noen av disse (for vi kan umulig huske navnet paa alt vi har sett), og listen vil bli oppdatert jevnlig, slik at dere kan foelge med ved aa klikke paa "Levende vesener" under overskriften "Oversikt" til hoeyre paa siden.

Blaa morpho

PS: Dette er KUN arter vi har sett i det fri, i tilfeldig rekkefoelge

Med vinger:

Kolibri, Guatemala, Honduras
Kondor, Mexico
Hvit hegre, Mexico
Sjoeravn, Mexico
Pelikan, Mexico
Utallige arter sommerfugler i samtlige land, blant annet den nydelige blaa morpho
Ara papegoeye, Honduras

Verdens minste fugl, kolibrien

Gribb, Cuba
Flaggermus, Guatemala, Honduras
Mygg, OVERALT! *&^$@#
Groenn papegoeye, Nicaragua


Med finner/i sjoen:

Piggrokke (Stingray), Utila - Honduras
Flekkete oernerokke (Eagleray), Utila - Honduras
Papegoeyefisk (Parrot fish), Utila - Honduras
Froskefisk (Frog fish), Utila - Honduras
Sommerfuglfisk (Butterfly fish), Utila - Honduras
Barracuda, Utila - Honduras
Tunfisk, Utila - Honduras

Frog fish

Hummer, Utila - Honduras
Blekksprut, Utila - Honduras
Skilpadde, Mexico
Havskilpadde, Utila - Honduras
Hvalhai! - Utila - Honduras
Murene - Utila - Honduras
Queen angelfish, Utila - Honduras
Porcupine fish, Utila - Honduras
Spotted drum fish, Utila - Honduras
Hageaal (garden eel), Utila - Honduras

Hvalhai!

Paa to bein:

Fermina og familien hennes + Duany, Cuba
Alina, spansklaerer, Cuba
Yusel, danselaerer, Cuba
Eric og Anna, vaare svenske venner, Cuba
Mann som har bygget sin egen oey av tomflasker, Mexico
Edderkoppape, Mexico
Firfisle som gikk paa to bein, Mexico
To australske loffere som aldri husket hva vi sa, Mexico
Vaar venn i California gov. som ogsaa "kjenner" Schwartzenegger, Mexico, Guatemala

Barracuda

Det irske paret vi saa film med, Guatemala
Den irske gjengen vi festet med, Guatemala
Unn-Lisbet som driver barnehjem i Guatemala
Sophie, Sheila, Sarah og Victor, guide og turfoelge paa Hike-Zip-Bike, Guatemala
Mayaindianer, Mexico, Guatemala
Mark og Liva som reiser jorden rundt, Guatemala
Alle israelerne vi treffer, OVERALT

Kirsten, Kristin, Christian, Ana og Alyssa som vi bodde med hos Yeni og familien mens vi studerte spansk, Guatemala
Olga, spansklaerer, Guatemala
Robin, engelskmann vi moette paa bussen paa vei fra Copan mot Utila - Honduras
Max og Vanessa fra Canada, Jarles dykkerteam og vaare venner, Utila - Honduras
Johno, Sarah, Alex, Maya, Fernando og de andre paa UDC, Utila - Honduras
Katelyn og Rafael, Anettes dykker-buddy og team, Utila - Honduras
Andy fra England, Utila - Honduras
Fantastisk hjelpsomme Noe som kjoerte oss rundt diverse aerend i Managua, Nicaragua


Edderkoppape



Marga og Juan fra Spania + Kevin fra Belgia som vi bodde med/klatret vulkan med paa Isla Ometepe, Nicaragua

Broelape, Nicaragua

Ekorn, Nicaragua



Den 40-50 aar gamle amerikansk-tyske kunstlaereren med tatovering i fjeset, Sue-Ann, som backpacket og jobbet med barn underveis, Nicaragua



Amerikansk-guyanske, kapitalistiske Mohamad som drev business i Nicaragua og delte curry-oppskrift og livsstil-tips med oss paa baaten fra Ometepe, Nicaragua

De harmloese fyllikene paa baren hvor vi spiste frokost i San José, Costa Rica

Det eldre paret, men evigunge paret som hadde moettes paa ferie i Honduras for 6 uker siden og naa reiste videre sammen paa tur, Costa Rica

Gap-guide Jeff som har reist i 6 1/2 aar og delte nyttige reisetips med oss, Panama



Paa fire bein:

Krokodille, Mexico
Rotte-/tapirlignende dyr, Honduras
Loeshund, samtlige land
Loeskatt, samtlige land


Krokodille



Mus, Guatemala

Firfisle, samtlige land

Iguan, Mexico

Uten bein:

Flekkete slange (kanskje boa?), Utila - Honduras
Groenn, tynn slange, Mexico
Svart slange, Cuba