Dykking, dykking, dykking!

Med to vidt forskjellige kurs og null erfaring kontra masse erfaring, var det naturlig nok to forskjellige opplevelser for oss to paa dykkekurs. Her vil vi fortelle om hvordan vi opplevde de to kursene.

Anette paa PADI Open Water kurs

Etter aa ha sett fem kapitler PADI-film, hatt x antall quizer og én eksamen, var jeg klar for aa gaa i vannet med dykkerutstyr for foerste gang. Med tusen ting i tankene, som for eksempel aa ikke holde pusten under vann fordi lungene kan sprenges (!), var jeg rimelig nervoes da jeg tok et langt steg ut fra bryggekanten og landet i vannet med et stort plask.

 

Nervoes? Neida...

Foerst var det tid for aa bli vant til aa puste under vann, deretter moette jeg gjoere diverse oevelser. Oevelsene besto blant annet i aa fylle masken med vann, ta av masken helt og puste ett minutt uten, for saa aa ta den paa igjen og toemme den for vann. Alt dette under vann, ja! En annen oevelse besto i at instruktoeren stengte lufttanken, for at jeg skulle faa en foelelse av hvordan det kjentes aa gaa tom for luft. En tredje oevelse besto i aa "miste" munnstykket ut og hente det tilbake igjen (og for all del ikke holde pusten!). Med alle disse mindre festlige oevelsene lurte jeg paa om dykkingen egentlig var noe for meg...

Foerste gang under vann

Neste dag var det tilbake i vannet igjen. Naa var det oevelser paa dypt vann (3m.), og i tillegg til repetisjon av gaarsdagens oevelser, skulle jeg ogsaa oeve paa aa kontrollere flyteevnen under vann. Jeg moette ogsaa simulere en kontrollert noedoppstigning og svoemme uten maske paa. Etter nok en stressende oekt i vannet, var det tid for "ordentlig" dykking. Jeg moette resten av gruppen min, Katelin fra England og Raphaël fra Belgia. Sammen med instruktoer Johno, dro vi ut med baat til et av de mange naerliggende revene. Vi skulle gjoere to dykk, og det foerste skulle kun vaere goey - uten noen oevelser!

Naa skal jeg si opplevelsen ble en ganske annen! Paa foerste dykket var det ingen stress med obligatoriske oevelser, og vi sank rolig ned til en helt ny verden. Vannet var krystallklart, og fargene fantastiske. I buddy-par svoemte vi rolig bak Johno mens vi saa blant annet fargerike papegoeyefisker, hageaal, barracudaer, maneter og utrolige koraller. All tvil ble feid til side: Dette var fantastisk!

Teamet: Raphaël, Anette og Katelin. Instruktoer Johno i bakgrunnen

Dykk nummer to besto av repetisjon av tidligere oevelser, mens dykk nummer tre og fire, dagen etter, besto av nye ting. Vi moette blant annet gjoere en kontrollert noedoppstigning, bytte mellom munnstykket og aa blase luft i BCDen (vesten) manuelt, samt navigere med kompass. Vi fikk selvfoelgelig ogsaa tid til aa se paa alt det vakre rundt oss. Da vi kom til overflaten etter dykk nummer fire, kunne jeg kalle meg selv sertifisert PADI Open Water dykker :o)





Fornoeyd...



... og sertifisert!





 Resten av dykkeopplevelsene mine var bare moro. Paa de fire "Fun dives'ene" jeg hadde, saa jeg blant annet piggrokke, barracuda, froskefisk, englefisk, papegoeyefisk, murene og utallige andre fargerike arter. Noen av det mest fantastiske var aa svoemme med en stor havskilpadde. Den var ikke redd i det hele tatt, og beveget seg sakte rett foran nesen paa meg. For ikke aa snakke om det glimtet vi fikk av en stor hvalhai: Da vi var paa vei med baaten til det aller siste revet vi skulle besoeke paa Utila, saa vi plutselig at fuglene floey lavt, og at sjoen kokte av tunfisk. Et godt tegn for at det er hvalhai i naerheten, da tunfisken og hvalhaien livnaerer seg paa det samme: krill og plankton. Plutselig saa vi en finne skjaere gjennom vannkanten like ved siden av baaten. Naa var det bare aa faa paa seg svoemmefoetter, maske og snorkel og hive seg i vannet. Da jeg tittet ned under overflaten, saa jeg er stor, graaspettet hvalhai like under meg! I loepet av 30 sekunder var den borte, men det var likevel en utrolig opplevelse.





Verdens stoerste fisk...



...hvalhaien!





Etter aa ha oppdaget den spennende verden som finnes under vann, gleder jeg meg bare til jeg kan dykke med min kjaere :o)

Jarle paa PADI Advanced Open Water kurs

Ettersom jeg hadde dykkerlappen fra foer og i grunn var godt fornoeyd med det, hadde jeg egentlig ingen planer om aa avansere i gradene da vi satte kursen mot Utila. Jeg hadde tenkt tanken tidligere og holdt meg til det, tenkt at advanced sikkert var litt for advanced for meg. Da Anette fikk informasjon om sitt kurs, satt jeg med en gjeng paa bryggekanten paa UDC og pratet med noen ansatte om hvilke muligheter vi hadde. Jeg bestemte meg egentlig foerst for en tidykk-pakke, som iallefall skulle innebaere et nattdykk og et vrakdykk, men ombestemte meg da jeg fikk vite hva advanced kurset egentlig innebar. Fem "adventure-dives" med tilhoerende kunnskapsrapporter og to gratis "fun-dives" i tillegg til selve sertifiseringen for aa naa 30m! All tvil var borte, jeg ville bli Advanced Open Water Diver! Det samme valget tok Max og Vanessa fra Canada. Instruktoeren vaar Sarah ga oss ytterligere informasjon om kurset, og vi fikk en liste over hvilke dykk vi kunne velge mellom. Dyp- og navigasjonsdykk var obligatoriske, saa da gjensto det aa velge tre til.

Briefing paa kaien

Allerede neste morgen begynte kurset. Jeg ble "buddy" med divemaster-laerling "Bourne" og stroemdykk var foerste dykk ut. Poenget med et stroemdykk er at man kan svoemme naermest uanstrengt langs f.eks. et langt rev, og la stroemmen gjoere jobben. Man hopper altsaa i vannet i den ene enden av revet, og blir plukket opp av dykkerbaaten i den andre.



Det andre dykket for dagen var et saakalt "peak performance buoyancy dive", eller paa godt norsk et "bare lek og moro dykk". Det gaar ut paa at man utfoerer mange forskjellig oevelser for aa finpusse bevegelser, smidighet og flyteevne under vann. Aa svoemme igjennom en rekke med ringer hoeres kanskje lett ut, men aa gjoere det oppned med en stor flaske paa ryggen, var faktisk vanskeligere enn jeg trodde. Neste oevelse krevde stor konsentrasjon og taamodighet. Et blylodd sto paa hoeykant paa bunnen og jeg svevde ca. en meter over det i loddrett tilstand og med hodet nedover. Ved hjelp av kun aa puste inn og ut, senket jeg meg sakte nedover litt etter litt for aa til slutt dunke blyloddet over ende med munnstykket uten aa roere sandbunnen. Den som gjorde det maatte pent begynne helt paa nytt.

Peak Performance Buoyancy

Etter noen timer paa land skulle jeg og "gjengen" min i ilden igjen. Det var tid for nattdykk. Sarah instruerte oss ekstra noeye, og utstyrt med dykkerlykt hoppet vi ut i det nesten svarte vannet. Spennende! Naar man dykker i moerket virker alt veldig annerledes enn i dagslys, alt er svart bortsett fra der man lyser med lykten. "Bourne" hadde et godt nattoeye og viste meg flittig baade blekksprut, hummer og reker. Tusenvis av knoettsmaa blodmarker ble selvlysende av lyset fra lyktene vaare og svevde rundt oss overalt. En perfekt

avslutning paa en laererik dag.



Klar for...



...nattdykk!

 
Dypdykk sto paa plakaten da jeg troppet opp paa UDC neste morgen. Og istedenfor aa dykke ved et rev, skulle vi dykke ned til et vrak! Sakte og rolig begynte nedstigningen langs en line som var festet til vraket. De foerste fem metrene saa jeg kun blaatt hav under meg. Ved rundt ti meter kunne jeg saavidt skimte noe der nede i dypet, og for hver nye meter aapenbarte det seg en stor fraktebaat som hadde forlist i 1998. Etter noen minutter var maalet naadd, 30 meter! Vi satte oss paa kne paa bunnen, og Sarah og "Bourne" viste oss noen eksperimenter. En tom vannflaske som de hadde med seg var blitt helt komprimert av trykkforskjellen. Sarah blaaste litt luft i den, og vips var den tilbake i sin normale form. Det krydde med fisk i, rundt og over fraktebaaten, og etter aa ha utforsket den litt, begynte vi oppstigningen. Da vi naadde rundt tyve meter begynte jeg aa faa vondt i det ene oeret, og jeg forstod at jeg hadde faatt en "reversed block". Jeg og Sarah sank litt ned igjen og ventet for aa se om det ville gaa over. Smerten ville imidlertid ikke gi seg, men jeg matte jo opp! Trygt assistert av Sarah, naadde jeg overflaten - en lettelse! I tillegg til trommehinnen min, var foroevrig ogsaa plastflasken paa bristepunktet...



Vel tilbake paa land sa legen at jeg ikke fikk dykke paa en maaned, og dermed kunne jeg dessverre ikke fullfoere kurset mitt paa Utila. Naa satser jeg paa aa faa gjort det unna foer vi naar Galapagos.