Den eneste dagen vi hadde solskinnsvaer under hele kystoppholdet vaart i Ecuador, var vi paa reisefot fra Canoa til Puerto Lopez. Reisen startet med buss fra Canoa til San Vicente, etterfulgt av en shuttlebaat over til Bahia paa den andre siden av bukten. Fra kaien i Bahia tok vi taxi til bussterminalen hvor vi hoppet paa en buss som gikk til Puerto Viejo. Vel framme der, var cirka halve dagsreisen unnagjort. Etter nok en buss, som gikk via Jipijapa, var vi endelig framme i den lille fiskelandsbyen Puerto Lopez.
|
Fiskebaater og sultne pelikaner |
|
Til tross for mangel paa folk, var det koselig setting paa strandbarene |
|
Mann paa esel paa Puerto Lopez' Malecon |
Ute paa gaten ble vi huket tak i av en mann som ivrig ville vise os noen hosteller. Slitne etter en lang dag, diltet vi etter, og kom etter fem minutter frem til et lite hostell. Vertinnen viste oss et rom som baade hadde myggnett over sengen og privat bad, og prisen paa 12 dollar var det heller ikke noe aa si paa. Vi saa oss litt rundt i den lille byen og spiste fisk til middag foer vi gikk tidlig til sengs. Det skulle imidlertid ikke bli mye soevn paa oss denne natten. Naermeste nabo var nemlig en hoensegaard med tre haner som gol i ett sett fra klokken tre om natten. Dermed var vi helt enige om - til tross for den lave prisen - aa bytte hostell da vi vaaknet opp neste morgen.
|
|
Da sekkene var pakket og vi hadde faatt i oss litt frokost, gikk vi ned til Exploramar Diving. Her hadde vi paa forhaand booket dykketur med to dykk, samt at Jarle skulle faa gjoere ferdig Advanced-lappen sin. Da vi kom inn paa dykkesenteret, var det ingen der som snakket engelsk, og de hadde heller ikke hoert noe om noe kurs. Da vi ogsaa fikk vite at instruktoeren befant seg paa hovedkontoret i Quito, ble vi rimelig oppgitte. Vi syntes det hele virket ganske uprofesjonelt, og lurte en stund paa om vi bare skulle dra til et annet sted. Men - etter noen telefonsamtaler med instruktoer Michel i Quito, var baade Jarle og Divemaster Luis informerte om hvordan Jarle sitt gjenstaaende navigasjonsdykk skulle gjennomfoeres. Dermed ble det dykketur paa oss likevel.
|
Shuttle til og fra stranden |
Vi fikk oppbevare bagasjen vaar paa dykkesenteret, og vi ble transportert av en liten trehjulsmoped til stranden der baaten Exploramar1 laa fortoeyd. Ombord i baaten briefet Luis oss om hvordan dagen skulle utarte seg, foer det bar ut i boelgene til det vidaapne Stillehavet. Denne dagen var vaeret som vanlig graatt, og sjoen var i tillegg litt roeff. I forhold til det blikkstille, turkisblaa vannet i Karibien, syntes Anette at Stillehavet virket moerkere og ikke fullt saa tiltrekkende. Etter cirka 40 minutter var vi framme ved det foerste dykkestedet, Ahorcado. Utstyret ble rigget til, og vi var spente paa hvordan det kom til aa gaa med oeret til Jarle - og selvfoelgelig paa det aa dykke sammen for foerste gang. Luis ga oss naermere info angaaende dybde, bunn- og stroemforhold, foer vi satte oss paa ripen med alt utstyret paa, og lot oss falle baklengs ut i vannet paa ekte James Bond-vis.
Paa det foerste dykket svoemte vi rundt, over og mellom stilige steinformasjoner, og draget fra havdoenningene gjorde at vi virkelig maatte holde tungen beint i munnen for ikke aa dunke borti noe. Paa de litt mer aapne stedene holdt vi hender mens vi saa paa alle de fargerike fiskene rundt oss. Det var goey aa dykke sammen! Tilbake i baaten fikk vi servert vannmelon, og vi slappet av litt foer Jarle skulle i ilden igjen. Vi hadde naa forflyttet oss til en rolig bukt med en lang strand. Jarle og Divemaster Luis tok paa seg svoemmefoetter og padlet seg inn til stranden hvor det skulle toerrtrenes paa aa navigere i ulike moenstre med kompass. Etterpaa var det tid for aa repetere oevelsene i vann. Paa seks meters dyp, navigerte Jarle fram og tilbake paa rett linje, i trekant og firkant, og Luis jublet da Jarle fant ham igjen hver gang.
|
Det ble etterhvert mange mystiske spor paa stranden her... |
|
En fornoeyd gjeng: Divemaster Luis, Jarle og Anette |
Da oevelsene var unnagjort, svoemte de to rundt og saa paa livet i naerheten. Hoeydepunktet var en kjempestor havskilpadde som laa helt i ro paa bunnen en stund, foer den svoemte fredfullt avsted ut i det blaa. I baaten ventet Anette spent, og hun ble veldig glad da Jarle kunne konstatere at han naa var en Advanced Open Water Diver. Det siste dykket for dagen, ved Salango, ble kanskje ogsaa det beste. Foruten nok et par havskilpadder, kom vi ogsaa helt naer en minst to meter lang groenn murene aom laa og gapte i en kloeft.En fin avslutning paa en spennende dag!
|
Dagens fangst: Blaahai og sverdfisk! |
De siste dagene i Puerto Lopez gjorde vi nesten ikke annet enn aa slappe av og nyte livet i den rolige, lille byen. Paa formiddagene var det spennende aa rusle ned paa stranden for aa se paa fiskerne som losset dagens fangst. Det var blant annet tunfisk, sverdfisk, blaahai og mange andre mindre fisker. Ellers skjedde det ikke saa mye spennende i Puerto Lopez, men vi hadde fire kjekke dager der likevel.
Gler oss til å få dykkarane heim så de kan dykke etter krabbe til oss.
SvarSlett