Shopping i Otavalo

Den lille landsbyen Otavalo ligger en totimers busstur nord for Quito, og er kjent for sitt loerdagsmarked. Otavalo-markedet gaar faktisk for aa vaere et av Soer-Amerikas beste marked. Etter aa ha undersoekt litt, fant vi ut at det kunne vaere vel saa lurt aa dra til Otavalo en annen ukedag enn loerdag - da det faktisk er marked der hver eneste dag. Da gaarsdagen var sengeliggende for Jarle sitt vedkommende, og det ikke ble noen Otavalo-tur med Gunnbjoerg og Arne, tok vi med oss all bagasjen vaar og satte kursen mot Otavalo soendag 17. oktober. Her tenkte vi aa bli noen dager.

En av markedsbodene i Otavalo

Paa bussen var det som paa alle andre busser - tv som viste amerikansk film dubbet til spansk. Det fantes ikke undertekst paa engelsk, men sjaafoerens hjelpegutt fant fram spansk tekst til oss, og det hjalp litt. Vi pleier ikke aa bry oss saa mye om filmene som blir vist paa bussene, men denne gangen var det faktisk en god film. Da vi ankom Otavalo busstasjon var det rundt fem minutter igjen av filmen, og Jarle maatte naermest dytte Anette ut av bussen. Anette som ikke er saerlig begeistret for lange bussturer, syntes at akkurat denne gangen kunne det godt ha tatt litt lenger tid.

Hostell Rincón del Viajero

Vel framme bestemte vi oss for aa gaa til et av de anbefalte hostellene i reiseboekene vaare, Rincón del Viajero. Her fikk vi et ok rom til en ok pris, og var fornoeyde med det. Naa var det tid for aa utforske den lille byen. Vi la merke til at flere av de lokale gikk tradisjonelt kledd. For mennene ville det si haaret i lang flette, hatt paa hodet, hvit dressbukse, damelignende sko og poncho. Til og med moderne gutter med vestlige klaer hadde haaret flettet til langt ned paa ryggen. Damene gikk med samme type sko som mennene, fin blondebluse med broderier og skjoert eller sarong. Alle saa veldig vennlige ut.

Tradisjonell Otavalo-mann

Gammel eller ung, moderne eller tradisjonell - alle menn hadde fletter!

Vi kom ned til markedsplassen og skjoente med én gang at det ikke gjorde noen verdens ting at vi ikke hadde kommet oss paa loerdagsmarkedet. Her bugnet det nemlig av alt man kunne tenke seg av kunsthaandverk. Tepper, klaer, malerier, smykker, instrumenter og mye annet sto utstilt i utallige boder. Mye var likt som i Cuzco, men det de er mest kjente for her er de vevde teppene sine i sterke farger. Vi snoket litt rundt, men bestemte oss for aa ikke kjoepe noe denne foerste dagen. Om kvelden spiste vi meksikansk mat paa en koselig, liten restaurant.

Tradisjonelle Otavalo-tepper

Mandagen tilbrakte vi med aa vandre rundt i hele den lille byen. Vi saa paa menneskene, var paa frukt- og groennsaksmarked, saa en skoleforestilling, besoekte smaa butikker og var selvfoelgelig paa det store markedet. Her kjoepte vi et par bilder, en genser, to vevde putetrekk og noen gaver. En stor del av dagen gikk ogsaa med til blogging, og da vi var ferdige med et av Panamainnleggene (ja - vi har lagt litt etter en stund!), var klokken blitt 21 og vi var skrubbsultne. Det skulle imidlertid vise seg aa bli vanskelig aa finne mat saa "sent" paa kvelden, for saa aa si hele Otavalo var stengt. Etter aa ha vandret et stykke i duskregnet, kom vi til en liten, familiedrevet kafé, og de kunne lage pasta bolognese til oss. Mette og troette en time senere, ruslet vi tilbake til hostellet og spilte litt kort foer vi la oss.

Skolepolitiet passer paa

Tirsdag var det tid for aa returnere til Quito. Vi ville nemlig oppleve den nye delen av byen foer vi skulle sette kursen mot Ecuadors kyst. Ombord i bussen fikk vi sjokk: Her ble det vist den blodigste, ekleste torturfilmen paa tv-skjermen, og det til tross for at det var barn i bussen. Anette ble fysisk kvalm og maatte se en helt annen vei. Halvannen time senere var det heldigvis slutt paa skriking og hyling, da filmen var ferdig. Etter nok en halvtime var vi paa plass igjen i Quito - etter noen koselige dager i sjarmerende Otavalo.

Kontrast mellom gammelt og moderne