Grutas de Lanquin og Semuc Champey

Dagen etter flaggermushulevandringen, var det tid for nok et hulebesoek. Denne morgenen dro vi paa heldagsutflukt, og foerste stopp var Grutas de Lanquin - et stort hulesystem som delvis er fylt med vann. Inne i grottene er det ogsaa fosser og enkelte steder flere meter dype vannhull.

Paa toppen av denne fossen er inngangen til grottene

Ved inngangen fikk vi tildelt hvert vaart stearinlys, og ifoert badebukse, bikini og gode sandaler, vasset vi ut i det kalde vannet paa vei inn i hulen. Det ble moerkere og moerkere etterhvert som vannet ble dypere, og det var litt av et syn med rundt femten personer som vasset paa rekke med stearinlys som eneste lyskilde. Formasjonene inne i fjellet var fantastiske, og overalt var det naturlige "haandtak" i fjellet, noe vi absolutt trengte da vi klatret over fossestryk og andre skumle omraader.

Etter aa ha vasset circa 100 meter, maatte vi legge oss paa svoem i det kalde vannet, og svoemme med en haand mens vi holdt stearinlyset. Deretter maatte vi klatre opp en bratt stige, gaa over en haug, for saa aa klatre ned en bratt stige og svoemme litt til. Plutselig kom vi til en stor foss. Denne maatte vi aale oss bakom for aa kom til andre siden. Litt skummelt da en av de andre i turfoelget fikk panikk og holdt paa aa falle bakover rett i fossen! Heldigvis fikk vi tak i henne og ledet henne paa rett vei.

Etter aa ha klatret og svoemt et godt stykke til, var vi innerst i fjellet. Her gikk det an aa klatre opp paa en liten klippe og hoppe ned i et naturlig basseng. Det var veldig trangt akkurat her, og man maatte beregne ganske noeyaktig for aa ikke treffe fjellveggene, men toeffe Jarle turte likevel - to ganger!:o)

Etter aa ha svoemt/klatret/kroepet/gaatt/vasset samme veien tilbake igjen, var det deilig aa se dagslys og komme ut i varmen igjen. Naa var det tid for inner-tubing (sitte i tube/stor badering) i elven. Paa vei bort til stedet vi skulle begynne, var det en slengdisse hvor vi kunne disse ut for saa aa slenge oss i elven. Kjempegoey - og det ble mye latter med mange "alternative" landinger! Tubeturen var ikke saa mye aa skryte av da det var vanskelig aa komme seg ut til de stoerste elvestrykene. Men en opplevelse var det jo :o)

Etter aa ha spist lunsj, kjoerte vi videre til Semuc Champey som ligger 11 km. utenfor Lanquin, i en dal med hoeye fjellvegger og tropisk, fuktig skog. Paa toppen av en 300 meter lang kalksteinbro er det flere naturlige basseng med krystallklart kildevann. Mange steder er disse bassengene dype nok til at man kan hoppe/stupe fra et basseng ned til neste. Fargen paa vannet varierer fra turkis til smaragdgroent, og fra toppen av et av fjellene rundt, har man nydelig utsikt over hele Semuc Champey.

En forfriskende avslutning paa en kjempespennende dag!

PS: Vi kunne ikke ta kamera med inn i grotten, men en snill amerikaner hadde vannfast kamera og tok bilder av oss, saa kanskje det dukker opp flere bilder her senere :o)

Lanquin og flaggermusgrotten

Torsdag morgen var det igjen tid for lang busstur - denne gangen til avsidesliggende Lanquin. Vi hadde egentlig tenkt aa droppe denne lange turen nordover, men ble overbevist om aa dra etter at de aller fleste vi har snakket med har sagt at Lanquin og naerliggende Semuc Champey har vaert et av hoeydepunktene i Guatemala. Dermed bestilte vi like godt en pakketur paa tre dager og to netter, inkludert transport, overnatting paa El Retiro, samt utflukter til Grutas de Lanquin og Semuc Champey.

Utsikt over Lanquins aaser

Etter aa ha kjoert i seks timer i minibuss med rykk og napp-kjoering, ble vi glade da vi saa avkjoeringen til Lanquin og skiltet hvor det sto at det kun var 11 km. igjen. "Jippi, nesten to timer tidligere enn forventet!", tenkte vi, men vi skjoente fort at 11 kilometer kan ta MEGET  lang til med en fullastet Hiace paa humpete og steinete landevei.

El Retiro lodge

Etter naermere to timer gjennom busker og kratt, med x antall nervepirrende passeringer av moetende trafikk, kom vi til den lille landsbyen Lanquin. Vi sjekket inn paa El Retiro - en lodge som ligger vakkert til ved en elv, med utsikt over groenne aaser. Her ble vi tildelt en hytte hvor vi plasserte tingene vaare, foer det var tid for grottevandring.

Ser du hva denne formasjonen ligner paa?

En pic-up fraktet oss til flaggermusgrottene - et sted du ikke vil besoeke hvis du er moerkredd eller har et snev av klaustrofobi. Utstyrt med hodelykter, beveget vi oss et par hundre meter innover i kalksteinsgrotten. Her har vannet gjennom tusener av aar laget de mest fantastiske formasjoner og ganger i fjellet. Et ypperlig tilholdsted for kjempestore skorpionedderkopper, mus og ikke minst flaggermus.

Like etter at vi kom inn, fant guiden vaar et "lite" eksemplar av skorpionedderkoppen. Den vandret paa rundgang blant gutta boys, mens Anette kunne styre sin begeistring og takket nei til aa holde dette langbeinte krypet.

Etter aa ha vandret en stund til, maatte vi opp gjennom en saa trang passasje at guiden vaar bokstavelig talt maatte loefte hver og en av oss opp til neste plataa. Noe spesielt aa bli dratt rett opp etter en haand. Naa var vi kommet til flaggermusenes tilholdssted, og klokken var omtrent spsietid for dem. Hver eneste dag paa noeyaktig samme tidspunkt, flyr tusener av flaggermus ut av grotten for aa finne mat. Lydloest og SUPERFORT floey det plutselig enorme svermer flaggermus rundt oerene vaare, men ingen fare: Flaggermusen er en racer paa aa navigere! Den orienterer seg ved hjelp av ekkolokalisering, som vil si at den sender den ut høyfrekvente lyder med vingeslagene. Når lyden reflekteres, danner flaggermusen et bilde ved hjelp av ekkosignalene, og den kan dermed styre perfekt unna alt som kommer i veien. Lyden er mer høyfrekvent enn hva mennesker kan oppfatte. Ganske imponerende med andre ord. I over 20 minutter satt vi paa en klippe ved inngangen til grotten og saa paa svermene som floey ut i natten.

Jarle "spiser" flaggermus

Skeptisk!?

En liten kar vi traff paa veien

Da vi kom tilbake til El Retiro, var det tent stearinlys paa langbordene paa uterestauranten nede ved elven, og vi spiste en deilig middag og pratet med et dansk par som delte bord med oss. Hyggelig!

En lang, men absolutt innholdsrik dag!

Action i Antigua: HIKE - ZIP - BIKE!

Gjennom OX Adventure hadde vi bestilt en spennende dagstur som inkluderte fjelltur i en av aasene rundt Antigua, Guatemalas lengste zip-line (loepestreng/wire hvor man henger fast i et seletoey og fyker fra den ene siden av et juv til den andre), lunsj paa oekologiske Earth Lodge, og til slutt sykling ned igjen til byen. Dette skulle vise seg aa bli en helt fantastisk dag!

Sommerfugl med gjennomsiktige (!) vinger

Med den canadiske guiden Sophie, tidligere OX-medarbeider Sara fra USA, og den store, men lekne hunden Sheila, var vi et turfoelge paa fem som ruslet gjennom Antiguas brosteinsgater, foer det bar oppover paa traktorvei og sti i en av Antiguas mange aaser. Vi passerte lokalbefolkning paa smaa gaardstun, en liten skole og et stort klesvaskbasseng, foer terrenget ble mer kupert og skogen tettere.

Etter at Sheila hadde skremt vettet av x antall griser og geiter, og vi hadde passert mais- og kaffeplantasjer, kom vi fram til stedet hvor zip-linen skulle frakte oss flere hundre meter over et frodig juv. Da vi skulle gjoere oss klare med utstyr og det hele, aapnet himmelen seg og regnet plasket ned.

"Neida - jeg er ikke nervoes altsaa!"

"Hoer godt etter hva jeg sier!"

Anette var foerst ut - og en smule nervoes. Dinglende i en sele 120 meter over bakken, bar det utfor 460 meter til den andre siden. Da alle var kommet vel i havn, gikk vi videre et lite stykke til den lengste zip-linen som skulle foere oss tilbake igjen. Naa var det Jarle sin tur til aa vaere foerst. Fra denne siden begynte turen gjennom barskog, foer dalen aapenbarte seg under oss. En uforglemmelig opplevelse!

Lunsjen spiste vi paa Earth Lodge, som har gjestehus og hytter paa en aas med utsikt over hele Antigua. Earth Lodge er ogsaa en avocadofarm, saa vi fikk fersk, nylaget guacamole til den deilige lunsjen.

Etter aa ha spist oss gode og mette, kom den andre guiden vaar, Victor, med syklene. Vi syklet hele veien tilbake til byen, paa svingete vei, grusvei, ned trapper og i ulendt terreng. Paa veien stoppet vi ved Cerro de la Cruz, som har fantastisk utsikt over Antigua og vulkanen Agua.

En super dag, og GJETT om vi var slitne da vi kom tilbake til hostellet! ;o)  

Antikke Antigua

Klokken 08:00, mandag 16. august, forlot vi San Cristobal og Mexico, med nesen mot Antigua, Guatemala. Vi har hoert MANGE historier om at Guatemala skal vaere fantastisk, og saa langt har det absolutt levd opp til forventningene!

Paa grensen mellom Mexico og Guatemala, "La Mesilla"

Den tidligere Guatemala-hovedstaden og nydelige kolonibyen Antigua, er paa UNESCO-listen paa grunn av sine flotte bygninger i spansk barokkstil og alle de spektakulaere kirkeruinene. Byen er omkranset av tre store vulkaner; Agua i soer (synlig fra saa aa si hvor som helst i Antigua) og Acatenango og Fuego i vest. Sistnevnte er konstant aktiv - men heldigvis paa et lavt nivaa. Alle tre vulkanene er naermere 4000 meter hoeye! Et stykke utenfor byen ligger vulkanen Pacaya, som nylig (i mai) hadde et utbrudd hvor de omkringliggende byene ble askelagt og flere flyplasser stengt. 3 personer ble drept som foelger av dette utbruddet.

Antigua katedral by night

Antigua by er full av turister og anerkjente spraakskoler. Faktisk er det stoerre sjanse sjanse for aa treffe paa en engelskmann eller amerikaner bak bardisken enn en guatemaler! Vi bestemte oss for aa kun bli her i to dager, og at disse to dagene skulle vaere opplevelsesrike.

Utsikt over Antigua med vulkanen Agua i bakgrunnen

Siden Antigua har droessevis med restauranter og utesteder - og siden vi ikke hadde vaert paa by'n siden Cuba - bestemte vi oss foerste kvelden for aa dra til en av de anbefalte utestedene, Monoloco - eller paa norsk: Den gale apen. Her moette vi en gjeng irer som vi tilbrakte kvelden sammen med, samt at vi traff igjen flere vi hadde moett i San Cristobal. Verden er jammen liten!

At alle utestedene stenger tidlig i Guatemala passet oss bra, da vi trengte en god natts soevn for aa vaere klar for en actionfylt morgendag. Mer om denne dagen i neste innlegg...

San Cristobal de las Casas

5 timers humpete busstur paa svingete fjellveier skulle til for aa komme fra Palenque til den sjarmerende kolonibyen San Cristóbal de las Casas. Dette er en av de byene i Mexico hvor det bor flest Mayaer i dag.

Da vi kom ut av bussen til deilig "Sommer-Norge temperatur", sjekket vi inn paa Backpacker´s hostel som er kjent for aa vaere et av de bedre hostellene i denne delen av landet. Endelig skulle vi vare i ro paa samme plass i mer enn to dager, noe vi virkelig behoevde her da byen har masse aa by paa. Foerst kan vi nevne det bugnende markedet med fantastisk haandverk; alt fra leker og klaer til duker og smykker. Hadde det ikke vaert for Jarle ville Anette gaatt fullstendig av hengslene og kjoert budsjettet vaart rett i groeften! Ellers har denne byen nydelige kirker, smaa gaagater med spennende butikker som selger kvalitetsprodukter og koselige kafeer med herlig kaffe.

Som nevnt har byen mange kirker, og nettopp da vi var her hadde kirken naermest hostellet 100-aars jubileum. Dette ble feiret hele uken - paa en mindre festlig maate syntes vi: Baade dag og natt, foer hver hele time, hver hele time og etter hver hele time, brakte det loes med fyrverkeri og band som spilte 24 timer i doegnet, i tillegg til marsjerende korps som spilte utenfor vinduet vaart klokken fem om morgenen. Dermed ble det ikke saerlig god soevn om natten, men det var godt aa endelig kunne sove uten vifte og air-con, men med tykke, deilige ullpledd istedenfor.

Paa hostellet var det god stemning om kveldene - med et stort baal i den frodige bakhagen. Her ble vi kjent med folk fra hele verden, og kunne baade faa og gi reisetips. To av tipsene vi fikk var aa dra paa utflukt til Canyon Sumidero, samt besoeke den lille religioese, uavhengige landsbyen San Juan Chamula, hvor det kun bor Mayaer. To vidt forskjellige, men spennende opplevelser...


CANYON SUMIDERO OG ZOOMAT

Loerdag var det duket for naturopplevelser og dyreliv da vi dro til Canyon Sumidero med 1 km. hoeye klipper. Gjennom canyonen renner elven Grijalva som strekker seg over delstatene Chiapas og Tabasco og munner ut i Mexicogolfen.

Vi fikk sitte fremst i den lille baaten, og ble ganske imponert over de hoeye klippene og fossefallene. Bortsett fra vidt forskjellig flora og fauna, og noe skitnere vann, kunne dette minne litt om vestlandsfjordene vaare. Fuglelivet var imponerende, men hoeydepunktet var likevel aa se krokodillene som laa og solte seg langs elvebredden. Batturen vaar fortsatte helt til vi kom til en diger demning, bedre kjent som vannkraftverket Chicoasen. Dette kraftverket er en av Mexicos viktigste stroemforsyningskilder.

Etter baatturen dro vi til Chiapas-hovedstaden Tuxtla Gutierrez, hvor vi besoekte dyrehagen Zoomat. Det spesielle med denne dyrehagen er den naturtro settingen hvor man flere steder nesten foeler at man er i regnskogen istedenfor en dyrepark. Her saa vi blant annet flere krokodiller, jaguarer, pumaer og en ozelot som var saa selskapssyk at den faktisk stroek seg fram og tilbake langs kanten paa buret, en halvmeter fra oss :o) I motsetning til mange andre dyrehager, virket det som om dyrene her hadde det godt. Heldigvis!

SAN JUAN CHAMULA

Det var en regnfull dag da vi satte oss i bussen til San Juan Chamula; en liten Mayalandsby hvor mennene gaar med saueskinnsvester og kvinnene med tykke ullskjoert og nydelig broderte Huipil-bluser. Landsbyen er kjent for aa ofre kyllinger i kirken, samt drikke Cola for saa aa rape ut onde aander.

Etter aa ha spist en stor lunsj med drikke for under femtilappen til sammen, beveget vi oss mot markedsplassen og kirken. Markedet var et eneste stort kaos, med vanvittig mye soeppel flytende omkring. Etter aa ha betalt turistavgift for aa komme inn i kirken, samt kjoept noen armbaand av noen jenter, gikk vi inn i den nydelige bygningen. Der var det litt av et syn som moette oss: Istedenfor kirkebenker var gulvet dekket med lange furunaaler, og paa bordene, alterne og paa gulvet brant det tusenvis av smaa stearinlys. Over alt satt det folk paa gulvet og ba - alle med et titalls stearinlys hver foran seg. Pepsi- og Colaflaskene saa vi ogsaa, men det var ingen ofring av kylling denne dagen.

Etter at vi naa har tilbrakt to og en halv uke i kun en liten del av Mexico, kan vi trygt konstantere at dette landet har utrolig mye aa by paa, og det spoers om vi ikke maa tilbake ved en senere anledning.

Palenque - fantastisk Mayaby i regnskogen!

Tirsdag 10. august dro vi fra Mérida til Palenque - en 9 timers busstur fra koloniby til regnskogby. Palenque by i seg selv er ikke et sted aa tilbringe for mye tid, men noen kilometer utenfor byen ligger ruinene av en av de viktigste mayabyene i Mexico, med sin storhetstid paa 700-tallet. Palenque-ruinene har noe av den fineste arkitekturen og utsmykningen som er funnet etter Mayaene, og mye av det er godt bevart i dag.

Det er estimert at hele ruinebyen i Palenque bestaar av rundt 1400 bygninger, hvor kun ca. 5% er gravd fram. Resten av byen ligger altsaa fremdeles godt gjemt i regnskogen og bare venter paa aa bli utgravd. Helt fantastisk!

Til glede for oss var det lov til aa klatre paa ruinene og gaa inn i noen av dem, noe som gjorde opplevelsen enda mer spennende. Flere steder var det ogsaa nydelige inskripsjoner hvor ogsaa noe av fargen er bevart. Ganske utrolig med tanke paa hvor gamle ruinene er!

                             Maya-do                                             "El castillo"

Vi spanderte paa oss en guide paa "billig-salg" - og betalte kun halv pris av det de mer rutinerte guidene kostet. Guiden snakket daarlig engelsk, men vi fikk nok ut av guidingen til at det var vel verdt pengene. Han viste oss blant annet noen ruiner som enna ikke er gravd skikkelig fram, og for aa se dem maatte vi gaa et stykke inn i jungelen. Spennende! I "El castillo" - slottet - fikk ogsaa forklart hvordan Mayaene tok steambad - ved aa varme opp steiner under en rist og saa helle vann over. Maya-do var ogsaa paa listen over kurioesitetene her.

Paa toppen av "Templo de la cruz" - korsets tempel - saa vi aper som lekte i traerne, og ved noen andre litt bortgjemte ruiner, fikk Jarle et par flaggermus i fleisen da han gikk inn i den moerke bygningen. Dyrelivet var det altsaa ikke noe aa si paa.

Paa toppen av "Templo de la Cruz"

Den mest spennende bygningen, var "Templo de las inscripciones" - inskipsjonenes tempel. En av de store Mayakongene, kong Pakal, fikk dette tempelet bygget paa 700-tallet. Det ble bygget som et gravsted, hvor han skulle bli begravd da han doede. Historien her er veldig spennende, da en arkeolog ved navn Alberto Ruz Lhuillier saa sent som i 1952 oppdaget gravkammeret til den en gang mektige kongen. Vi besoekte museet som er tilknyttet ruinene, og fikk se en film av hele utgravningen. Paa museet er sarkofagen/kisten til Pakal utstilt, samt noen av smykkene og masken han hadde paa seg da han ble begravd, mens levningene er plassert paa museum i Mexico City.

 

                       "Templo de las inscripciones", gravkammeret til kong Pakal

Etter aa ha besoekt Mayaruiner i Tulum, samt selveste Chichén Itzá, er vi enige om at Palenque-ruinene defintivt har vaert de mest spennende aa utforske.

                        Kisten til Kong Pakal                               Templo del sol