Vulkanoeyen Ometepe

Etter et par reisedager fra Utila, med overnatting i Honduras` hovedstad Tegucigalpa, krysset vi grensen til Nicaragua. Vi tilbrakte et par netter i Nicaraguas eldste by, Granada, foer vi tok baaten ut til vulkanoeyen Ometepe.

Oeyen ligger midt i Nicaraguasjoen, Mellom-Amerikas stoerste innsjo. Innsjoen var trolig en del av Stillehavet for tusener av aar siden, foer seismisk aktivitet skapte den delen av land som naa skiller innsjoen fra havet. Vann fra elever gjorde vannet i innsjoen gradvis til ferskvann, mens fiskene som var "fanget" i innsjoen, utviklet seg til aa bli noen av de mest uvanlige artene som finnes noe sted paa jorden - blant annet ferskvannshai!


Ometepe ("Ome-Tepetl" - stedet med to aaser), er formet som et par briller, hvor "brilleglassene" er de to vulkanene Concepcion (1610 moh. og fortsatt aktiv) og Maderas (1394 moh. og inaktiv de siste 10.000 aar). "Neseboeylen" i mellom er passasjen mellom de to vulkanene. Flere steder paa oeyen finner man saakalte petroglyfer (steinskulpturer/relieffer), som vitner om innvandring fra meksikansk urbefolkning i sin tid. Foer den tid regner man med at oeyen var ubebodd.


Anette og mennene paa baaten

Jarle blant all bagasjen

Vi gikk i land i Moyogalpa, paa vestsiden av vulkan Concepcion. Der spleiset vi og en annen gjeng paa en firhjulstrekker for aa ta oss den vanskelige og humpete veien til Merida, ved foten av vulkan Maderas. Etter aa ha humpet avgaarde i et par timer, kom vi til Hacienda Merida, like ved innsjoen. Her var det fullt, men heldigvis var det ledige rom paa naerliggende - og hakket mer primitive - Rancho Merida. Langt ute i utmarken som vi var, hadde de heldigvis en liten "restaurant" der. Vi innfoerte raskt begrepet "slow food", etter aa ha ventet over en time paa maten. Men - godt og hjemmelaget var det, og etterhvert husket vi aa bestille frokost dagen i forveien, slik at den (nesten) var klar paa det tidspunktet vi hadde tenkt.



Turfoelget,  f.v.: Juan, guiden, Anette, Jarle og Kevin

Paa ranchen ble vi kjent med det spanske paret Juan og Marga, samt belgiske Kevin. Vi bestemte oss alle (utenom Marga) for at vi ville bestige vulkan Maderas, og etter aa ha gjort avtale med en lokal guide, var alt klart for en toeff heldagstur neste morgen.

Troette i trynet, spiste vi frokost halv syv, og kvart over syv startet vandringen vaar. Etter en halvtimes tid gjennom mais- og risaakre, begynte stigningen. Guiden gikk i et rasende tempo, og etter halvannen times spurting oppetter den bratte vulkanen, var Anette faktisk usikker paa om hun klarte aa komme seg til topps. Men - etter en femminutters pause hvor vi ogsaa gjemte Anettes sekk i noen busker, gikk det betydelig bedre. Da var det heller spanske Juan som var mest sliten. Best ble det da Juan ba om aa faa gaa fremst og styre tempoet. Guiden hadde tydeligvis ikke hoert om aa gaa paa tur for turens skyld. Her var det raskt til topps og raskt ned igjen som gjaldt.

Utsikt over et jorde med Concepcion taakelagt i bakgrunnen

Hvit og brun ris. Det luktet faktisk ris ogsaa :o)

Til tross for rushet - vi fikk faktisk sett (og definitivt hoert!) broelaper paa veien. Med en roest som minner om et stort og farlig kattedyr, var det ekstra spennende aa trakke gjennom den tette vegetasjonen og hoere disse kraftige broelene. Hoeyt oppe i et tre satt apen og broelte paa en gren. Vi saa ikke saa mange andre dyr paa vei til Maderas` topp, men taakeskogen var tett, og hvem vet hva som skjulte seg i buskene... Insekter var det imidlertid nok av, og dette var noe ganske annet enn den vanlige husfluen, ja! Store som smaa kolibrier buzzet de rundt med noe som minnet om motordur. At noe saa lite kan lage saa hoey lyd!

Slik var stien store deler av turen

Slitne, men fornoeyde!

Etter aa ha brukt tre og en halv time paa noe som vissnok minst skal ta fire timer, sto vi endelig paa toppen av vulkan Maderas. Skuffet kunne vi konstatere at taaken laa tett, og det var ikke mulig aa se verken krateret eller den storslaatte utsikten over vulkan Concepcion. Det var uansett herlig aa sette seg ned og finne fram nisten. Halvveis i sandwichen skjedde det imidlertid noe: Taakeskyene over krateret blaaste plutselig bort, og avsloerte en groenn innsjo som dekket vulkanens indre. Naa var det tid for fotosession, og etter at x-antall bilder var knipset, ville absolutt vaar belgiske venn bade i innsjoen. Guiden fraraadet dette, da det tok en halvtime aa gaa gjennom busker og kratt for aa komme seg ned dit, men Kevin insisterte. Juan ble med, og de tre gutta boys gikk, mens vi to satt paa toppen og noet stillheten i halvannen time foer de kom tilbake.

Innsjoen i krateret

Om oppmarsjen var toeff for kondisen, var nedmarsjen minst like brutal naar det gjaldt muskler og ledd. Fjellgeitene loep nedover, mens Anette var mer forsiktig med hvor hun satte beina. Hun hadde ogsaa null tryningser - mot Kevins flersifrede. Da vi naermet oss aakrene og det aapne landskapet, hoerte vi igjen broel fra traerne. Denne gangen saa vi to broelaper som slengte seg fra gren til gren like over oss. Vi saa ogsaa en svaer maurkoloni som arbeidet systematisk og flittig med aa baere blader fra traerne og inn i tuene sine. Fascinerende!

Utsikt over Concepcion paa vei ned fra Maderas

Broelape i et tre

 Vel hjemme var det herlig aa gaa ned paa flytebryggen ved innsjoen og stupe i det lunkne vannet. Etter aa ha vasket baade oss selv, klaer og sko, noet vi en nydelig solnedgang over Ometepe og vulkan Conception fra bryggekanten.